Codex Aleppo

Codex Aleppo (latin: (Codex Aleppensis, hebraisk כֶּתֶר אֲרָם צוֹבָא, «Keter Aram Tsova») er et manuskript av den hebraiske bibel, angivelig et verk av en av de innflytelsesrike masoreter, Aaron ben Asher, fra 900-tallet e.Kr. Det var i lang tid det eneste komplette manuskript av hele Det gamle testamente, men ca. en tredjedel har manglet siden 1947, også det meste av Pentateuken.

Teksten er av ytterst god kvalitet med en meget akkurat gjengivelse etter masoretiske prinsipper og med meget få avskrivningsfeil. Codex Aleppo er den høyeste autoritative kilde i utarbeidelsen av den originale hebraiske tekst til Bibelen.

Aleppo Codex (Deut)
En side fra Femte Mosebok i Codex Aleppo
Aleppo Codex Joshua 1 1
Nærbilde av Codex Aleppo, Josva, 1.1

Litteratur

  • Ernst Würthwein: Der Text des Alten Testaments. Eine Einführung in die Biblia Hebraica. 4. erweiterte Auflage. Württembergische Bibelanstalt, Stuttgart 1974, ISBN 3-438-06006-X.
  • Peter Bamm: Frühe Stätten der Christenheit, München, 1960, S. 190

Eksterne lenker

Bibelen

Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Dessuten er det innenfor kristendommen variasjoner i antallet og innholdet av Bibelens bøker.

Den kristne bibel er inndelt i to hoveddeler. Den første del, Det gamle testamente, er nesten identisk med den hebraiske bibel, og ble opprinnelig inndelt i tre hoveddeler; Torah (Loven), Nebiim (Profetene) og Ketubim (Skriftene). Den andre hoveddelen, Det nye testamente, inneholder de kristne skriftene og er skrevet i de to første århundrene e.Kr.

Bibelen inneholder skrifter av mange forskjellige sjangrer, som for eksempel lovtekster, poesi, historie og profeti. Bibelens bøker inndeles i protestantisk tradisjon i to testamenter, 66 bøker, 1 189 kapitler og 31 173 vers. Denne oppdeling er ikke å finne i de opprinnelige tekstene, men er kommet til senere, etter som det på grunn av tekstenes religiøse bruk ble nødvendig å kunne henvise mer nøyaktig til steder i tekstene.

Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk. Den 31. desember 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2 479 språk.

Codex Leningradensis

Codex Leningradensis, eller leningradkodeksen som vi kan kalle den på norsk, er et av de eldste manuskriptene som finnes over hele Det gamle testamente. Manuskriptet er datert til år 1008 og er trolig skrevet i Kairo. Manuskriptet er skrevet på hebraisk, gjort i såkalt Tiberias masoretisk tekst som brukes i Tanákh.

Trolig er Codex Aleppo opphavet til leningradkodeksen og således eldre (kanskje fra 920-tallet) enn denne, men deler av aleppokodeksen har vært savnet siden 1947. Det gjør leningradkodeksen til det eldste eksisterende manuskript som inneholder hele Det gamle testamente. Som sådan er det viktig i all kristen og jødisk religionsforskning.

Originalen befinner seg i Saltykov-Shchedrin (Nasjonalbiblioteket i Russland) i St. Petersburg, der det har blitt oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i Kairo.

Kodeks

Denne artikkelen handler om bøker. Se medieformat for en artikkel om digitale medieformat, også kalt codec.

Kodeks (latin: caudex, «trestamme», i betydningen «bok» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler) Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger. Mer spesifikt henviser det til en eldre bok, en bok satt sammen av ark av papir, pergament, papyrus, eller lignende materialer, og med håndskrevet innhold. Denne boken er vanligvis innbundet ved å stable sidene og feste dem til en kant, og benytte et omslag som var tykkere enn arkene. En del kodeks er uavbrutt foldet som en concertina (trekkspill). Alternativet til en kodeks med stablete ark for et langt dokument er en sammenhengende skriftrull. Eksempler på foldete kodekser er Maya-kodeksene.

Romerne utviklet formen fra skrivetavler, bestående av en ramme av tre med en treplate som var dekket av voks. Kodeksen kom gradvis til å erstatte skriftrullen, som var den dominerende bokformen i antikken. Ulempen med skriftrullen var at den var mer besværlig å slå opp i, og kodeksen var således langt mer hensiktsmessig og ble karakterisert som den viktigste framgangen i bokproduksjonen før trykkerikunsten. Kodeksen endret formen på boken i seg selv, og tilbød en form som har vart i århundrer. Spredningen av kodekser har ofte blitt knyttet til kristendommens framvekst, da kristne tilpasset formatet til bruken av Bibelen fra tidlig av. Den første kjente omtalen av kodeksen var av den romerske dikteren Martialis på 100-tallet e.Kr. som lovpriste bokformen for å være hendig i bruk, og det synes som om kodeksen hadde oppnådd likevekt i antall med skriftrullen rundt år 300. Den hadde helt erstattet skriftrullen over hele den kristne gresk-romerske verden ved 500-tallet.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.