Chiune Sugihara

Chiune Sugihara (født 1. januar 1900, død 31. juli 1986) var en japansk diplomat som tjenestegjorde som visekonsul for Japan i Litauen før andre verdenskrig. Kort etter okkupasjonen av Litauen av Sovjetunionen hjalp han tusenvis av litauere og polakker med jødisk bakgrunn å flykte til Japan ved å utstede såkalte transittvisa til dem. På bakgrunn av hans innsats ble han i 1985 utnevnt til Righteous Among the Nations.

Chiune Sugihara
Sugihara b
Født1. januar 1900[1]
Yaotsu[2]
Død31. juli 1986[1] (86 år)
Kamakura
Gravlagt Kamakura
Ektefelle Yukiko Sugihara (19361986)
Barn Hiroki Sugihara, Chiaki Sugihara, Nobuki Sugihara, Haruki Sugihara
Utdannet ved Waseda-universitetet (1918–)
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Japan
Utmerkelser
6 oppføringer
Rettferdige blant nasjonene (1984)[3], kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (2007)[4], kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (1996)[5], Raoul Wallenberg-prisen (1990)[6], Order of the Sacred Treasure, 5th Class (1944), Life Saving Cross (1993)[7]

Se også

Referanser

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12495510w
  2. ^ http://www.sugiharahouse.com/en/chiune-sugihara/biography
  3. ^ https://www.yadvashem.org/righteous/stories/sugihara.html
  4. ^ http://prawo.sejm.gov.pl/isap.nsf/DocDetails.xsp?id=WMP20080040041&type=2
  5. ^ http://prawo.sejm.gov.pl/isap.nsf/DocDetails.xsp?id=WMP19960580535&type=2
  6. ^ http://raoulwallenberg.org/awards.htm
  7. ^ http://grybauskaite1.lrp.lt/lt/prezidento_veikla/apdovanojimai/apdovanojimai_256/p1400.html

Eksterne lenker

Portal: Andre verdenskrig

Holocaust i Litauen

Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets 210 000 jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.

Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.

Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.

To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over 210 000 jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.

Massakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.