Bok

Bok (av norrønt bók) er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan bok også betegne et litterært verk.

P. Oxy. XXII 2331
Bit av gresk papyrusmanuskript fra 200-tallet med dikt om Herakles.
Gutenberg Bible
Gutenbergs bibel kom i 1455 og var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med gotisk skrift.
Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644 - framside
Tittelbladet på den første trykte boka i Norge, almanakken Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644, ble utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania i 1643 og trykt med frakturbokstaver.

Historie

De eldste nedskrevne tekstene som er bevart, er risset inn i harde materialer, som stein eller keramikk, skrevet på tre- eller bambusstrimler, eller risset inn i bløt leire som er bevart på grunn av gunstige omstendigheter. Slike tekster blir på grunn av mediets begrensning oftest korte. I tillegg til disse vet man at det ble brukt andre medier, som vokstavler.

Pergamentruller, og etter hvert papyrusruller, ga en mulighet for å skrive ned lengre tekster, og til å spre disse eller samle dem i biblioteker.

I de første århundrer etter Kristi fødsel ble boka, på latin kalt kodeks (codex), innført som vanligste medium. Det er uklart akkurat når den oppsto; noen hevder at Julius Cæsar brettet bokrullene han skrev Gallerkrigene på, slik at de ble en slags bok i trekkspillform i stedet for en normal rull. En bok er betraktelig lettere å transportere og oppbevare enn ruller. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres begrenset, både på grunn av materiellkostnader og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

I keisertidens Roma var bøker så vanlige at kasserte bøker ble brukt som innpakningspapir i butikkene. En bok utkom normalt i et opplag på 1.000, ettersom avskrivningsarbeidet var satt bort til slaver. Hvert eksemplar var håndskrevet og dermed unikt, og ble nøye kontrollert av korrekturlesere. Forfatteren hadde ingen rettigheter, tjente ingenting på sine utgivelser og var heller ikke herre over bøkenes videre skjebne. Å utgi en bok ble derfor sammenlignet med å «sende en ung hetære til byen», og utgivelsesprosessen kalt «prostitusjon». Den ble foretatt av en bibliopola, som både var forlegger og forhandler. Bøkene hang fremme til gjennomsyn utenfor bokhandlerbodene.[1]

I midten av det 15. århundre ble blokktrykking tatt i bruk i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Dette betød at man ved å lage én blokk, kunne lage mange kopier av hver side. Allikevel var det en stor arbeidsinnsats som skulle til for å trykke en hel bok.

Omkring 1045 hadde den kinesiske oppfinneren Bi Sheng laget utskiftbare typer. Han satte ned disse typene i former med varm voks, og når voksen var stivnet, kunne han trykke hele siden.

I Europa skulle det gå fire århundre til før man utviklet trykking med utskiftbare typer. Johann Gutenberg utviklet metoden i 1450-årene, og i 1455 kunne han begynne masseproduksjon av Bibelen.

Bookinfo
Delene i en tradisjonell papirbok med perm:[2]
1 - Magebind
2 - Klaff eller flapp (på smuss-/vareomslag)
3 - Forsatsblad (ark av sterkt papir foran og bak i boka som limer bokblokka til bokbindet)
4 - Perm (bokbind) med omslag
5 - Toppsnitt, hode (øverste del av boka)
6 - Forsnitt (bokas forkant, motsatt av ryggen)
7 - Fot
5-6-7 - snitt
8 - Høyreside (rekto, med ulikt sidetall)
9 - Venstreside (verso, med likt sidetall)
8-9 - Oppslag, dobbeltside (to motstående sider i en bok)
10 - Fals (papirbrett)
«Innmaten», det vil si den heftede boka uten bind, kalles materie eller bokblokk.

Se også

Referanser

  1. ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie II (s. 92), Gyldendal norsk forlag, 1963
  2. ^ Søkbar digitalkopi av Stein Davidsens Grafisk håndbok (Yrkesopplæring, 1995)

Eksterne lenker

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Bok – ordbokoppføring

Historikk

Portaler: Litteratur | Kunst

Ab urbe condita

For boken Ab Urbe Condita av Livius, se Ab Urbe Condita (bok).Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.) er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)», som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr. Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte deres år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Det året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.

Bibelen

Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Dessuten er det innenfor kristendommen variasjoner i antallet og innholdet av Bibelens bøker.

Den kristne bibel er inndelt i to hoveddeler. Den første del, Det gamle testamente, er nesten identisk med den hebraiske bibel, og ble opprinnelig inndelt i tre hoveddeler; Torah (Loven), Nebiim (Profetene) og Ketubim (Skriftene). Den andre hoveddelen, Det nye testamente, inneholder de kristne skriftene og er skrevet i de to første århundrene e.Kr.

Bibelen inneholder skrifter av mange forskjellige sjangrer, som for eksempel lovtekster, poesi, historie og profeti. Bibelens bøker inndeles i protestantisk tradisjon i to testamenter, 66 bøker, 1 189 kapitler og 31 173 vers. Denne oppdeling er ikke å finne i de opprinnelige tekstene, men er kommet til senere, etter som det på grunn av tekstenes religiøse bruk ble nødvendig å kunne henvise mer nøyaktig til steder i tekstene.

Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk. Den 31. desember 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2 479 språk.

Bibliotek

Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er definert som «en institusjon (og bibliotekarene er en profesjon) som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter - digitale så vel som fysiske - initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.»

De siste dagers hellige

De siste dagers hellige, også omtalt som mormoner, er fellesbetegnelsen for flere trossamfunn som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren Joseph Smith (1805-1844). De ser på seg selv som kristne, og i tillegg til Bibelen anser de blant annet Mormons bok som en hellig bok; den inneholder påstått guddommelige tekster om jøder i oldtidas Amerika, ble «oversatt» og nedskrevet av Smith og utgitt i 1830.

Mormonene legger vekt på blant annet familieliv, tjeneste og misjonsvirksomhet. Templer er viktige sentre for religiøse handlinger.

Betegnelsen «hellig» ble brukt om de første kristne i Det nye testamentet, og «de siste» skal markere at de er Kristi etterfølgere i sluttiden, før hans annen tilkomst. På grunn av Mormons bok har tilhengerne fått tilnavnet «mormoner» (i entall «mormon», med «mormoner» som norsk sideform) og deres lære har fått tilnavnet «mormonisme». Det langt største av samfunnene er Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.

Den hebraiske bibelen

Denne artikkelen omhandler begrepet «Den hebraiske bibelen». For jødiske skrifter, se Tanakh. For andre kristne kanoner, se Det gamle testamentet.

Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner. Uttrykket samsvarer i stor grad den jødiske boken Tanakh og det protestantiske gamle testamentet. Det inkluderer ikke De deuterokanoniske bøker i Det gamle testamentet som brukes av Den romersk-katolske kirken. Begrepet inkluderer ikke navn eller nummerert rekkefølge på bøkene, i motsetning til både Tanakh og Det gamle testamentet.

Begrepet Den hebraiske bibelen er et forsøk på å spesifisere innholdet, samtidig som det forsøker å unngå hentydninger til særskilte tolkningstradisjoner eller teologiske retninger. Det er benyttet i akademiske utgivelser og flerreligiøse diskusjoner i en relativ nøytral sammenheng for å få dialog mellom alle aktuelle religiøse tradisjoner. Begrepet er lite brukt i av de som bruker tekstene innen hver trostradisjon.

Det gamle testamente

Denne artikkelen handler om Det gamle testamente hovedsakelig sett fra et kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.

Det gamle testamente, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift. Denne samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med). Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har, har konsekvens for hvordan man leser og oppfatter dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden – som delvis blir oppfylt i Det nye testamente. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.

Enhjørning

Enhjørning (egentlig enhorning) er et fabelvesen brukt i litteratur, kunst, som allegorisk og grafisk figur, som symbol og i våpenskjold.

Essay

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Ordet essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne gav ut i 1580. Essay-sjangeren i fransk og norsk tradisjon skiller seg fra det engelske essayet (som ligner mer på en norsk skoleartikkel). Det norske essayet prøver ut en original tanke eller en spesiell synsvinkel på en sak, men behandler temaet saklig. I motsetning til artikkelen trenger imidlertid ikke essayet å se saken fra så mange sider, men man kan velge å forsvare en subjektiv mening ensidig. Som regel er norske essay underholdende og utfordrende i stilen, selv om setningene er fullstendige. Mens kåseriet gjerne er muntlig i formen og ironiserende i innholdet, er essayet skriftlig i formen og mer direkte filosoferende i innholdet. Derfor har det norske essayet mer til felles med avisenes kronikker, enn de humoristiske radiokåseriene.

Forfatter

En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst slik som en bok eller skuespill. En forfatter kan defineres bredere som «personen som stod bak eller gav eksistens til noe». «Forfatter» er ingen beskyttet yrkestittel og alle som skriver, kan i prinsippet kalle seg forfattere. I dagligtale blir imidlertid uttrykket mest brukt om dem som skriver litterære tekster og får dem publisert. I slik bruk blir forfatter en person som har skriving som profesjon.

Harry Potter

Denne artikkelen handler om bokserien Harry Potter. For roman- og filmfiguren Harry Potter, se Harry Potter (figur).

Harry Potter er en serie på sju fantasy-romaner skrevet for barn, ungdom og voksne av den britiske forfatteren J.K. Rowling. Bøkene ble kåret til de beste ungdomsbøkene gjennom tidene av National Public Radios lyttere i 2012. Den første boken i Harry Potter-serien ble utgitt 1997. Harry Potter-serien har med et samlet salg på over 500 millioner bøker på i alt 80 språk oppnådd en utbredelse, kommersiell suksess og kulturell status ingen annen bokserie er i nærheten av. På engelsk blir Harry Potter-bøkene utgitt av forlagene Bloomsbury (Storbritannia), Scholastic Press (USA), Allen & Unwin (Australia) og Raincoast Books (Canada). I Norge har de blitt oversatt av Torstein Bugge Høverstad og utgitt av Cappelen Damm.

Bøkene handler om den foreldreløse trollmanns-gutten Harry Potter og hans kamp mot den onde trollmannen Voldemort som drepte foreldrene hans da han var spedbarn, Harry fikk ett arr i pannen av Voldemort også. Bokserien følger Harry fra han er elleve til han slutter på skolen, og hver bok følger et nytt skoleår på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Rowling skaper et univers fullt av magiske vesner som eksisterer skjult for vanlige mennesker, også kalt gomper. Bøkene er lange og handlingsmettede og inneholder humor, spenning og tildels voldsom dramatikk. Med sin underholdende handling og sine fengslende figurer er bokserien lovprist for å oppmuntre barn til å lese, men også fått kritikk fra enkelte kristne miljøer, på grunn av tilstedeværelsen av magi og onde, ikke-kristne krefter.

Utgivelsene av bøkene har fulgt en godt regissert og annonsert framdriftsplan. Den siste boka i serien, Harry Potter og dødstalismanene, ble lansert på engelsk den 21. juli 2007, og på norsk den 1. desember 2007. Den første romanen, Harry Potter og de vises stein ble lansert i 1997 i engelsk versjon og i 1999 i norsk versjon, og den nest siste boken, Harry Potter og Halvblodsprinsen, ble lansert i 2005. Alle bøkene er filmatisert. Det ble bestemt at Harry Potter og Dødstalismanene skulle deles i to deler, og den første filmen hadde premiere 12. november 2010, mens den andre og siste delen hadde premiere 15. juli 2011.

Harry Potter og dødstalismanene

Harry Potter og dødstalismanene (originaltittel Harry Potter and the Deathly Hallows) er den syvende og siste boken i serien om trollmannslærlingen Harry Potter, som går på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Boken kom ut i Storbritannia den 21. juli 2007 og ble utgitt på norsk 1. desember 2007.

Forfatteren av romanserien, J.K. Rowling, hadde hele tiden det siste kapitlet i serien klart og holdt det godt beskyttet. Da Rowling i et TV-intervju ble bedt om å vise frem manuskriptet til det siste kapitlet torde hun nesten ikke, som om kameraene kunne se direkte gjennom papiret hun oppbevarte teksten i. Allikevel ble det vist frem i to sekunder, og så hurtig pakket vekk igjen.

ISBN

ISBN er en forkortelse for International Standard Book Number (Internasjonalt standard boknummer). ISBN-systemet er et ofte brukt system for identifisering av bøker og er beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon eller utgave av boken. ISBN-systemet ble skapt i Storbritannia i 1966 og ble en internasjonal standard (ISO 2108) i 1970. ISBN-koden besto da av ni sifre og ett kontrollsiffer og kalles også for ISBN-10.

Norge tok i bruk ISBN i 1971.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård (født 6. desember 1968 i Oslo) er en norsk forfatter og forlegger. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. Hans romanserie Min kamp har på norsk kommet ut i et opplag på nær 500 000 eksemplarer (per 2015).

Linux from Scratch

Linux From Scratch (LFS) er en Linux-installasjon og navnet på en bok skrevet av Gerard Beekmans og andre. Boken er fritt tilgjengelig fra prosjektets hjemmeside og gir instruksjoner i hvordan et Linux-system bygges fra grunnen av og fra kildekoden. Beyond Linux From Scratch er en utvidet utgave av LFS med systemd.Linux from Scratch ble lansert i 1999. Siste versjon er 9.0 og ble lansert 9. september 2019.

Versjon 9.0 baserer seg på Linuxkjernen versjon 5.2.8 og kompileres med GNU Compiler Collection versjon 9.2. Den utvidede versjonen innbefatter systemd versjon 241.

Nettside

En nettside, også kalt webside, er et dokument som egner seg for World Wide Web, kan åpnes gjennom en nettleser og vises på en dataskjerm. De fleste nettsider inneholder tekst, grafikk, og består av hypertekst i form av tekst markert med et markeringsspråk (som HTML eller XHTML) som gjør det mulig å navigere fra og til andre sider eller mellom seksjoner. En enhetlig samling av nettsider under samme domenenavn kan utgjøre et nettsted. Nettsider har vanligvis navigasjon for å kunne komme seg videre til andre nettsider på nettstedet.

Overføringen av data leses som oftest av ved bruk av en nettleser som henter filer på Internett. Nettlesere kan også hente filer fra lokale datanett eller brukerens egen datamaskin. Kommunikasjonen foregår vanligvis over hypertekstoverføringsprotokollen HTTP.

En nettside kan bestå at en manuelt skrevet HTML/XHTML lagret på en webserver, dette kalles en statisk nettside. Nettsider kan også være dynamiske hvor en webserver konstruerer et HTML/XHTML dokument med hjelp av en serverside programmeringsspråk slik som PHP eller ASP.NET.

Dynamiske nettsider kan også konstrueres med hjelp av JavaScript gjennom metoder som AJAX hvor serveren sender XML eller JSON til nettleseren.

For å styre den grafiske presentasjonen (utseendet) på nettsider blir det ofte brukt stilark (CSS).

På norsk forveksles ordet nettside av og til med nettsted, ved at språkbrukere er upresise på om de refererer til alle nettsidene på et domene, eller om de refererer til bare en enkelt side. Dette tilsvarer omtrent å blande hva som er hva av en bokside og en bok.

Plansje

Plansje er en grafisk plate eller klisjé som brukes til å trykke bilder fra, eller et avtrykk fra en slik trykkplate. Ordet brukes også om illustrasjoner og bilder som er trykt for seg i en bok, om bildeoversikter og diagrammer i ulike medier, veggplansjer, plakater med pedagogisk innhold og annet. Begrepet Plansjeliknende bildetrykk, gjerne av populære motiver i farger og solgt som løse bildeark, oppstod allerede med trykkunsten på 1400-tallet, Plansjer, plakater og tilsvarende trykk ble imidlertid for alvor utbredt da litografi-teknikken kom på 1800-tallet og en kunne trykke store opplag av fargetegninger billigere enn før.

Ringenes herre

Ringenes herre er et romanverk av J.R.R. Tolkien, utgitt 1954-55, i sjangeren fantastisk litteratur. Den er en oppfølger til Tolkiens første bok Hobbiten.

Den første norske oversettelsen (Krigen om ringen) ved Nils Werenskiold utkom fra 1973 til 1975. Den mest gjenopptrykte oversettelsen, ved Torstein Bugge Høverstad, ble først utgitt i 1984. En nynorsk oversettelse ved Eilev Groven Myhren, Ringdrotten (2006), gjør utstrakt brukt av ulike norske dialekter for å karakterisere folkeslagene. Denne oversettelsen ble premiert med Nynorsk litteraturpris.

Verket er sammensatt av seks «bøker». Tolkien ville opprinnelig publisere hele verket i ett bind, men etterkrigstidens papirmangel utelukket dette. I stedet ble historien delt opp i tre bind: Ringens brorskap (bok I og II), To tårn (bok III og IV), og Atter en konge (bok V og VI), samt seks tillegg og fire oversikter.

Fordi de tre bøkene er så vidt distribuert, omtales ofte Ringenes herre som en trilogi. Dette er imidlertid teknisk ukorrekt, ettersom historien var skrevet og tenkt på som én bok, og de tre delene kan derfor ikke leses uavhengig av hverandre.

Ringenes Herre er en videreutvikling av universet som Tolkien skapte med barneboken Hobbiten. Persongalleriet er imidlertid mangedoblet, og det fiktive universet er blitt mye mer omfattende. Handlingen finner sted i spenningsfeltet mellom godt og ondt. Heltene, eller rettere antiheltene, er et lite følge av små hobbiter under førerskap av Frodo Lommelun (engelsk: Frodo Baggins; nynorsk: Skrepping), som drar ut på en lang, spennende og farlig vandring for å redde verden.

For detaljert handlingsreferat, se Ringens brorskap, To tårn og Atter en konge.

Ringenes herre begynte som Tolkiens utforskning av filologi, eventyr, keltisk og nordisk mytologi. Historien er en fortsettelse av Hobbiten, og bygger på bakgrunnsinformasjon fra Silmarillion. Hobbitene blir innblandet i store hendelser som truer hele verden etter hvert som Sauron, ondskapens manifestasjon, prøver å få tilbake den ene ringen som vil gi ham tilbake de kreftene han en gang hadde.

Roman

For mannsnavnet, se Roman (navn)

En roman er en lengre, diktet prosafortelling som i vår tid gjerne utgis som egen bok. Alternativt kan en roman utgis som en føljetong i en avis eller et tidsskrift. For eksempel var dette vanlig i Storbritannia på 1800-tallet, og den store engelske romanforfatteren Charles Dickens ga ut de fleste av romanene sine som føljetong. Det finnes også eksempler på romaner som er publisert i elektronisk form på internett.

Som regel skildrer romanen menneskers liv og skjebne. Vekten kan variere fra ytre begivenheter og miljøskildringer til å konsentreres rundt det sjelelige og karakterutviklingen.

Ordet kommer fra romanz, som i middelalderen var betegnelsen på det talespråket som hadde utviklet seg på fransk område fra «romernes språk», latin. Ordet gikk så over på en særskilt sjanger av fortellinger som enten var oversatt fra latin til folkespråket (det vil si fransk eller Provençalsk) - eller var skrevet på folkespråket etter antikke romerske forbilder. Dette var en del av den høviske litteraturen, som kom på moten i Frankrike på 1100-tallet. Første gang ordet «roman» forekommer i fransk, er i tittelen Roman de Brut, som er en oversettelse fra 1155 av en engelsk krønike.

Som den første egentlige roman i europeisk litteratur regnes likevel Miguel de Cervantes' Don Quijote. Denne romanen kan leses som et oppgjør med middelalderen og dens høviske ridderdiktning, og slik sett innvarsle det moderne i europeisk idéhistorie. Også i et langt tidsperspektiv kan romansjangerens utvikling sies å gjenspeile framveksten av et moderne tenkesett, ved at sjangeren særlig har blitt brukt til å vise fram menneskelig individualitet, menneskers valg og menneskets ensomhet.

I løpet av 1800-tallet utviklet romanen seg til å bli den mest populære litterære sjangeren, og fra slutten av 1800-tallet og framover har en rekke forfattere ført romansjangeren inn på nye veier, slik at den har fortsatt å være en hovedsjanger også under modernismen: Fjodor Dostojevskij, Knut Hamsun, Marcel Proust, Franz Kafka, James Joyce, Virginia Woolf, Robert Musil.

Salmenes bok

Salmenes bok (hebraisk: תהלים – Tĕhillîm) klassifiseres i Bibelen blant «de poetiske bøker», eller i Tanak blant «skriftene». Boken inneholder en rekke poetiske tekster av forskjellig art. Den er den lengste boken i hele Bibelen. De fleste av tekstene sies å ha vært salmer som ble brukt ved tjenesten i tempelet i Jerusalem, derav navnet.

Boken omfatter i alt 150 "salmer", som bærer preg av å være bønner, profetier, fyndord og lovprisninger. De forbindes med vidt forskjellige tidsperioder; noen omtaler hendelser etter bortførelsen til Babylon. Tekstene sies å ha blitt skrevet av Moses, David (et syttitalls salmer bærer hans navn), Salomo (12 salmer), Asaf og flere andre, hvorav mange ikke er navngitt. Flere av tekstene har overskrifter og i noen forekommer musikalske uttrykk. Noen av salmene er akrostiske, hvilket betyr at de er delt inn i avsnitt som begynner på forskjellige bokstaver i det hebraiske alfabetet.

Salmene deles tradisjonelt inn i fem deler: Første bok, kap. 1-41, Annen bok, kap. 42-72, Tredje bok, kap. 73-89, Fjerde bok, kap 90-106, og Femte bok, kap. 107-150. Hver av disse delene avsluttes med lovprisningsord. Hele salme 150 er en lovprisning som avslutter hele Salmenes bok. Det er også en versjon av skapelsesberetningen i kap. 33.

Tekstene er et godt eksempel på oldtidens semittiske poesi. De inneholder gjentagelser og parallellismer, som er typisk for litteraturen. De omhandler store deler av de religiøse tankene som resten av GT holder frem. De gir uttrykk for både lovprisning, sorg, bønn og andre følelser.

Salmene brukes i høy grad i jødedommen i dag. De er grunnpilarene i en hver tidebønn, ikke minst i klostre i Den romersk katolske kirke, Den ortodokse kirke, de Orientalske kirker og i Den anglikanske kirke i kristendommen.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.