Batseba

Batseba (hebraisk: בַּת־שֶׁבַעBaṯ-Šǽḇaʿ[a], i pausa בַּת־שָׁבַעBaṯ-Šā́ḇaʿ) var gift med hettitten Uria, og deretter med kong David, ifølge Bibelen, konge av Det forente kongedømme Israel. Hun er kjent som en av historiens store forførersker da hun stilte seg opp naken slik at kong David begjærte henne og fikk hennes ektemann drept. Men den bibelske kildeberetningen gir ikke dekning for et slikt motiv, der nevnes kun Davids begjær da han så henne bade på taket, han kalte henne hjem til seg, og hun ble gravid med hans barn. (2. Samuelsbok kap 11) Urias død ble nødvendig for å hindre at Batseba ble henrettet for utroskap siden hun var blitt gravid mens hennes mann var borte. (2. Samuelsbok kap 11, vers 5 og videre til og med 15.)

Batseba var en datter av Eliam, en av Davids «tretti trofaste menn»[1] Eliam var også sønn av Akitofel fra Gilo som var en av Davids fremste rådgivere.[2] Gilo var en by i Judea og således var Batseba fra Davids egen stamme og sønnedatter til en av Davids fremste rådgivere.[3] Hun var mor til Salomo, som etterfulgte David som konge.

Rembrandt Harmensz. van Rijn 016
Rembrandts framstilling av Batseba med meldingen om at Uria var blitt drept.
Nathan and David
Du skal ikke begå utroskap, Natan refser David og Batseba. Relieff i bronse på døren av Madeleine Place de La Madeleine, Paris

Den bibelske fortellingen

Gerome Bethseba
«Batseba frister David», maleri Jean-Léon Gérôme, ca. 1889

Batseba var datter av Eliam i Andre Samuelsbok 11:3, men som er kalt for Ammiel i Første Krønikebok 3:5. Han er identifisert av en del bibelforskere som Eliam nevnt i Andre Samuelsbok 23:34 som sønn av Gilo, en av Davids fremste krigere. Batseba var hustru av hettitten Uria, og etterpå av David, som hun fødte sønnen Salomo, som etterfulgte David som konge.

Fortellingen om Davids forførelse av Batseba, er fortalt i Andre Samuelsbok 11, men utelatt i Krønikebøkene. Fortellingen oppgir at David, mens han går rundt på taket av sitt hus, fikk se Batseba, Urias hustru, bade. Øyeblikkelig begjærte han henne og fikk henne deretter til sengs hvoretter hun ble gravid. I et forsøk på å skjule sin synd og unngå at Batseba ble dødsdømt for utroskap, siden hun var blitt gravid mens mannen var borte, fikk han kalt til seg Uria fra hæren i det håp om at Uria ville konsumere sitt ekteskap og tro at barnet var hans. Uria var derimot ikke villig til bryte det gamle budet om ikke å forlate kampstedet til krigere i aktiv tjeneste.[4] Framfor å gå hjem til sin hustrus seng foretrakk han å bli sammen med sine medsoldater. Etter gjentatte forsøk på å lokke Uria til ta Batseba til sengs, ga David opp og beordret sin hærfører Joab, at Uria skulle bli etterlatt hos fienden i en utsatt posisjon. Ironisk nok fikk David Uria selv til å frakte beskjeden om sin død. Således ble Uria drept og da kunne David gifte seg med hans enke.

Bathsheba solomon david
Batseba, Salomo, profeten Natan og Abisjag ved den aldrende Davids sykeleie, ca. 1435.

Davids synd ble mislikt av Gud som sendte sin profet Natan for å klandre kongen. Etter å ha fortalt lignelsen om den rike mannen som tok det lille lammet til sin fattige nabo,[5] og etter å ha hørt kongens sinne mot denne urettferdige handlingen, opplyste profeten at den samme urette handlingen hadde David selv gjort. Kongen innrømmet da sin synd og uttrykte anger. Batseba fødte en sønn, men deres felles synd ble straffet av Gud med at barnet fikk sykdom og døde etter noen få dager.

Natan sa også at Davids hus ville bli straffet på grunn av mordet på Uria, noe som hjemsøkte David senere da hans mest elskede sønn Absalom ledet et opprør som kastet kongedømmet inn i borgerkrig. I tillegg til å manifestere sitt krav på å være den nye kongen hadde Absalom sex i all offentlighet med hele ti av sin fars friller, noe som kan bli betraktet som en direkte, tifoldig gjengjeldelse og straff for at David tidligere hadde tatt kvinnen til en annen mann. Absalom ble senere drept av Davids hærfører, i strid med Davids ordre. David ble straffet hardt for sin synd, men Herren tok aldri sin miskunnhet fra ham.

I Davids alderdom sikret Batseba, med Natans hjelp, etter Davids tidligere løfte, at hennes sønn Salomo overtok tronen etter David framfor Davids eldste overlevende sønn Adonja på tross av at Adonja hadde fødselsretten på sin side.[6] Deretter fikk Salomo sin eldre halvbror Adonja myrdet, etter hans forsøk på å undergrave Salomo,

En del bibelforskere er av den mening at Batseba kan ha skrevet i det minste deler av Salomos ordspråk 31 i henhold til den forutsatte forbindelsen mellom kong Lemuel, det vil da si at Lemuel henviser til kong Salomo.[7] Fortellingen om utroskapet til David og Batseba er konteksten i den angrende eller botferdige salme 51 (gresk 50), også kalt Miserere: «Vær meg nådig, Gud!»[8]

I rabbinsk litteratur

Francesco Hayez 005
Batseba i badet, her omgitt av ynde terner, maleri av Francesco Hayez, 1834.
Willem Drost - Batsheba met de brief van koning David
Batseba med Davids brev, maleri av Willem Drost, 1654.

Midrash har forklart Satans innflytelse på det syndige forholdet mellom David og Batseba som følgende: Batseba var badende, muligens bak et teppe. Satan er avbildet i skjul av en fugl, og David som skyter etter fuglen, treffer teppet og deler det. Således ble hennes skjønnhet avslørt for ham.[9]

Batsebakan ha vært styrt fra forsynet fra Skapelsen for i gitt tid å ha blitt Davids lovlige hustru, men dette forholdet ble forhastet påskyndet ved Davids syndige handling.

I kristen litteratur

I Evangeliet etter Matteus 1:6 i Det nye testamente[10] blir Batseba direkte nevnt som en av forfedrene til Jesus Kristus.

Kritiske tolkninger

Avsnittene hvor Batseba er nevnt i Bibelen er Andre Samuelsbok 11:2-12:24, og Første Kongebok 1, 2. Begge er deler av den eldste lagene av tekstene i begge bøkene. Det er deler av hva som bibelforskerne mener tilhører den hypotetiske «hoffhistorien om David», skrevet av en som sto svært hendelsene, men som ikke idealiserte David. Materialet har derfor et innhold av høyere historisk verdi enn i de senere tekstlagene i de samme bøkene.

De eneste innskuddene i teksten som omhandler fortellingen om Batseba er i en del vers i de tidlige delene av tolvte kapittel som høyer den moralske tonen til profeten Natans irettesettelse av David, i henhold til den tyske teologen Karl Budde («S. B. O. T.»), de interpolerte delene er 12: 7, 8, og 10-12; i henhold til Friedrich Schwally[11] hele 12: 1-15a er en interpolering, og 12:. 15b skulle bli sammenknyttet direkte til 11: 27. Det har ingen direkte innvirkning på fortellingen som angår Batseba i seg selv. Krønikebøkene, utelater alle referanser til den måten som Batseba ble Davids hustru, og nevner kun hennes barn som ble født i Jerusalem: Sjima, Sjobab, Natan, og Salomo.[12]

Det er forøvrig gjennom ætten til Davids og Batsebas sønn Natan at Jesus kan spore sin ætt tilbake til kong David slik Evangeliet etter Lukas forteller. Det blir motsagt av Evangeliet etter Matteus som mener det er Salomo som er mellomleddet.[13] Dette er imidlertid bare en tilsynelatende motsigelse mellom Jesu ættetavler hos Matteus og Lukas. Der finnes to forklaringer på dette, den ene er at Matteus viser Josefs slekt, mens Lukas viser Marias slekt. Den andre er at den Israelske odelslov opererte med to slags slektsforhold. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre oppreise barn i dennes sted, for at hans ætt ikke skulle forsvinne.[14] Dette barnet ble regnet som den avdødes barn og arving, selv om vedkommende altså ikke var biologisk far. Etter Israels arvelov er det Lukas som har rett, men biologisk er det Matteus som er korrekt. Dette forklares i Eusebius' Historia Ecclesiastica (Kirkehistorie).

Brullov Virsavia
Batseba, maleri av Karl Brullov, før 1852.

En del bibelkommentarer har gitt skylden for utroskapen på Batseba, ikke David. Ettersom Batsebas hus neppe var mer enn 6 til 10 meter unna Davids palass og folk i oldtiden var meget sømmelige i forhold til å vise fram sine kropper, indikerer det at Batseba bevisst må ha vist fram seg selv. Isteden for å ha vært et uskyldig offer var hun en forførerske som la seg etter og forførte David slik at hun kunne kvitte seg med sin ektemann og bli kongens kvinne.[15] Dette er det ingen holdepunkter for i Bibelens beretning, der nevnes kun Davids begjær og de følgende komplikasjoner som ledet til at hennes mann måtte dø for å redde kvinnen og barnet hun ventet. (Referanse 2. Samuelsbok kap 11, fra og med vers 5 til og med vers 15.)

Davids skyld er ikke uttrykkelig gitt i teksten fra begynnelsen av. I henhold til Andre Samuelsbok 11: «Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.» Om David hadde fungert som hærfører i krigen ville hendelsen aldri ha skjedd.[16] Etter hendelsen med Batseba skjer Natans irettesettelse i Andre Samuelsbok 12 og med de påfølgende hendelser. Med hendelsen med Batseba skjer det et betydelig skifte i bokens perspektiv. David «er hovedsakelig underlagt hendelsene framfor å styre dem».[17] Han er ikke lenger i stand til kontrollere sin familie og ender opp med å bli veltet ned fra tronen av sin sønn Absalom. I Andre Samuelsbok 13 er det en annen måte som teksten retter skylden på David. I fortellingen om Davids sønn Amnons voldtekt av sin søster Tamar skjer denne hendelsen så kort tid etter hendelsen med Batseba at det synes som om teksten trekker en parallell mellom det seksuelle utroskapen til faren og det seksuelle utillatelig forholdet til sønnen. Det kan være profeten Natans forutsigelse som blir oppfylt.[18]

Fotnote

  1. ^ Den siste delen av navnet er i 1 Kong 1,15
    שֶׁבֶעŠǽḇæʿ
    og i 1 Krøn 3,5
    שׁוּעַŠû́aʿ.

Referanser

  1. ^ Nettbibelen: 23,34 Andre Samuelsbok 23:34; Første Krønikebok 3:5
  2. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 23:34; Josva 15:51
  3. ^ Leithart, Peter J. A. (2003): Son to Me, An Exposition of 1 & 2 Samuel, Canon Press, s. 217
  4. ^ Smith, Roberts) (1889): Religion of the Semites, ss. 455, 488.
  5. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 12:1-6
  6. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 1:11-31
  7. ^ Nettbibelen: Salomos ordspråk 31
  8. ^ Nettbibelen: Salmenes bok 51: Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, / slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.
  9. ^ Sanhedrin 107a
  10. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 1:6: «Jesu ættetavle»
  11. ^ Stades «Zeitschrift», xii. 154 et seq. Jf. H. P. Smith: i The International Critical Commentary on the Holy Scriptures of the Old and New Testaments: «Samuel»
  12. ^ Første Krønikebok 3:5
  13. ^ Nettbibelen: Lukas 3:31-32; Matteus 1:6-7
  14. ^ 5. Moseok kap , 25, vers 5
  15. ^ Bailey, Kenneth E. (2008): "Jesus Through Middle Eastern Eyes", InterVarsity Press, ss. 40-41.
  16. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament. New York: Oxford University Press, ss. 210
  17. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament. New York: Oxford University Press, ss. 208
  18. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament. New York: Oxford University Press, s. 212

Eksterne lenker

Portal: Litteratur

592 Bathseba

592 Bathseba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 18. mars 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Batseba fra Bibelen.

Abisjag

Abisjag (hebraisk אֲבִישַׁג, Avishag; «min er bortkommen», overført «gitt til») var i henhold til Det gamle testamente en ung og vakker kvinne fra landsbyen Sjunem (identifisert som dagens Sulam i nordøstlige Israel) i oldtidens Israel.

Da kong David av Israel i sin alderdom, i henhold til Første Kongebok 1, ikke greide å holde på varmen fant hans tjenere ut at de trengte en vakker jomfru som kunne ligge hos ham og holde ham varm. Abisjag ble denne kvinnen, og hun ble utvalgt nettopp for sin skjønnhet:

«Så lette de over hele Israels land etter en vakker ung pike; og da de fant Abisjag fra Sjunem, førte de henne til kongen. Piken var meget vakker, og hun pleiet kongen og tjente ham. Men han hadde ikke omgang med henne.»Etter at David døde gikk Davids eldste sønn Adonja til Batseba, mor til kong Salomo som hadde etterfulgt David på tross av Adonjas fødselsrett, for å få henne til overtale kongen til å gi Davids siste kvinne til ham. Salomo mente at dette kravet var en streben etter tronen og han fikk sin eldre bror tatt av dage. Det er mulig at Abisjag deretter ble en av Salomos kvinner, som en del av hans arv etter faren.

En del bibelforskere har pekt på muligheten om at Abisjag er den kvinnelige hovedfiguren i Høysangen («Sangenes sang»), en samling kjærlighetsdikt hvor det fortelles om Salomo, en gjeter og en kvinne fra nettopp Sjunem.

Adonja

Adonja (hebraisk: אֲדֹנִיָּהוּ – ʾĂḏōniyyā́hû eller אֲדֹנִיָּה – ʾĂḏōniyyâ, «Jahve er Herren») var i henhold til Bibelen den fjerde sønn av kong David av Israel, født i Hebron. Hans mor var Haggit.Adonja er beskrevet som en kjekk og skrytende mann, men hans forsøk på å ta tronen gir ingen større forståelse for hans mulige evner. Han hadde tilsynelatende ingen større støtte, verken militært eller hos folket, annet enn de gjester i hans selskap som opportunistisk hyllet ham i hans nærvær, men da de hørte at Salomo var blitt kronet, «skalv [de] av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.»

Akitofel

Akitofel fra Gilo (hebraisk for «bror av flauhet» eller «ugudelighet») var en rådgiver for kong David av Israel, og en mann som var kjent for sin skarpsindighet og kløkt. På den tiden da Absaloms gjorde opprør mot sin far kongen, deserterte Akitofel fra David og gikk inn for Absaloms sak.David sendte sin gamle venn Husjai tilbake til Absalom for at han skulle motvirke Akitofels råd. Akitofel rådet Absalom å forfølge David da han flyktet, noe som var klokt militært sett, men Absalom gjorde ikke dette. Da Akitofel oppdaget at hans gode råd mot David ikke ble fulgt på grunn av Husjais innflytelse, forutså han (korrekt) at opprøret ville feile. Fornærmet forlot han deretter Absaloms leir og dro tilbake til Gilo, hans hjemby i høylandene i Judea, og etter at han hadde tatt av sine saker, hengte han seg selv. Han ble gravlagt i sin fars grav.En mann ved navn Akitofel er også nevnt i Andre Samuelsbok 23:34 for å være far til Eliab, og ettersom samme bok 11:3 forteller at Eliab er far til Batseba, en av Davids kvinner, har bibelforskere trukket konklusjonen at Akitofel faktisk er Batsebas bestefar. Bibelforskerne Levenson og Halpern har merket seg at «fortelleren er tilstrekkelig finurlig (eller troskyldig)» da det Batsebas bestefar som fristet kong David i Andre Samuelsbok 12:11, og således innfridd profeten Natans for ble oppfylt.

Fljoðaætten

Fljoðaætten (også Fljode- og Fliodaætten) var en norsk ætt i vikingtiden som hadde kongelig godkjenning til å kreve inn skatt på vegne av kongen, altså en lendmannsætt. Ætten holdt til på Fløan (den gang Fljoðar) i Stjørdalen. Det er usikkert når ætten kom til Fløan og hvor den kom fra, og ættens navn er tatt fra stedets eksisterende navn. Fljoðaætten stod kronen nært.

Forførelse

Forførelse er innenfor sosiologien et forløp hvor en person med fullt overlegg lokker en annen person inn i en «akt». Det kan brukes seriøst eller i spøk, og henviser ofte til seksuell oppførsel, og kan henvise til en akt som den andre senere vil angre på, og/eller ikke normalt vil innlate seg på. Historisk har alle tiders mest berømte forførere og forførersker vært Kleopatra, Giacomo Casanova og Don Juan.

Forførelse, sett negativt, involverer fristelse og er ofte av en seksuell art, og fører noen på villspor i et valg de ellers ikke ville ha tatt om de ikke var i en tilstand av seksuell opphisselse. Sett positivt er forførelse et synonym for å sjarmere noen ved å appellere til sansene og følelsene.

Forførelse er et populært motiv i historien og i fiksjonen, både i litteraturen og på film, både som en advarsel om de sosiale konsekvensene i å drive denne slags oppførsel, eller ved å bli dens offer. Det kan også være en hyllest til en kraftfull evne, og kvinner som forførerske har også blitt framstilt som en feministisk kraft, hvor store eller kjente kvinnelige forførersker har blitt beskrevet som «de feministiske ultrakvinnene» og videre som «Kvinner som forfører bryter uskrevne sosiale regler; de går rett på og tar det de vil ha, tar for seg kan du si som om livet var et eneste stort koldtbord. Ingen av disse kvinnene gjemmer seg under duken, og ingen skammer seg over sin egen seksualitet. De er ikke seksuelle vesener på menns premisser, men fullstendig tilstede i sitt eget liv på sin egen måte».I Bibelen tilbyr Eva den forbudte frukt til Adam, skjønt Eva er ikke direkte avbildet som en forførerske, men en del bibelske kommentarer og bibelsk kunst har likevel fremmet henne nettopp som det og som den farlige kvinnen som frarøver menn deres uskyld. I seg selv ble Eva selv verbalt forført av slangen, forstått i kristendommen som Satan selv. Sirene i gresk mytologi lokket sjøfolk til seg med sin vakre sang og førte dem til skipbrudd og død. Dronning Kleopatra i oldtidens Egypt lokket til seg først Julius Cæsar og deretter med Marcus Antonius. Dionysos var den greske guden for forførelse og vin, og den persiske dronningen Sjeherasad berget sitt eget liv ved å forføre sin mann Shahryar med spennende fortellinger. Israelittiske Batseba badet naken slik at kong David av Israel oppdaget henne og begjærte henne, og lot deretter hennes ektemann bli drept slik at han skulle kunne gifte seg med henne. Dronningen av Saba forførte tilsynelatende kong Salomo, sønn av Batseba og David, og fikk et barn med ham som ble den legendariske grunnleggeren av det salomoske dynasti i Etiopia. Berømte mannlige forførere strekker seg fra japanske Genji til Giacomo Casanova og James Bond.

Jesu slektsregister

Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet gir informasjon om Jesus’ slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet, er vesentlig forskjellige. Matteusevangeliet begynner med Abraham mens Lukasevangeliet begynner med Adam. Listene er identiske mellom Abraham og David, men er radikalt forskjellige derfra. Tradisjonelle kristne forskere og teologer (begynnende med Eusebius av Cæsarea på 300-tallet e.Kr.) har fremmet ulike teorier for å forklare hvorfor slektregistrene er så forskjellige, slik som at Matteusevangeliet følger slekten til Josef mens Lukasevangeliet følger den til Maria. Moderne kritiske forskere, slik som Marcus Borg og John Dominic Crossan, betrakter begge slektstavlene som teologiske konstruksjoner, for å fremme det messianske påstanden inn konformitet med jødiske kriterier.Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men en vanlig oppfatning er at det i Matteus er Josefs slektsregister mens det i Lukas er Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba.

Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Det å utelate enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam.

En tidlig forklaring på de to forskjellige slektregisterne for Jesus som forklares av Eusebius av Cæsarea er at jødisk odelslov opererte med to forskjellige slektskap: den arvemessige og det biologiske. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre skaffe barn i dennes sted, og dette barnet ble da juridisk sett sønn av den avdøde, selv om han ikke var barnets biologiske far. Dette kryptiske tilfellet fremmes som lov i Femte Mosebok. En annen forklaring er at Matteusevangeliet vil understreke at Jesus var et messiansk barn av kongelig avstamning med slekt tilbake til David og Salomo, mens Lukasevangeliet er prestelig og fremmer slekt tilbake til Levi.

Joab

Joab (hebraisk: יוֹאָב, Yo'av), sønn av Seruja, var en israelittisk krigsherre og nevø av kong David av Israel. Han ble gjort til kaptein av Davids hær, i henhold til Det gamle testamente, og siden til general. han hadde to brødre, Abisjai og Asael. Sistnevnte, «lett på foten som en gasell», ble drept av Abner, noe Joab tok hevn for ved å drepe Abner, til tross for kong David ba ham la være.Imidlertid i henhold til den jødiske historikeren Josefus i hans bok Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), bok 7, kapittel 1, hadde Joab tilgitt Abner for drapet på broren. Grunnen var at Abner hadde drept Asael ærefullt i tvekamp etter at han to ganger hadde advart Asael og hadde til sist ikke noe annet valg enn å drepe ham i selvforsvar. Om dette er tilfelle er antagelig grunnen til Abner ble drept ved at han hadde blitt en trussel for Joabs posisjon som fremste krigsherre ettersom Abner hadde skiftet side og underkastet seg David og som da hadde gitt ham kontroll over Benjamins stamme. Likevel hevder den bibelske fortellingen uttrykkelig at Joab drepte Abner for å hevne sin bror: «Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.»Etter å ha ledet et angrep mot festningen på Sionfjellet ble Joab forfremmet til general, i henhold Første Krønikebok. Han ledet hæren i kamp mot Syria, Ammon, Moab og Edom, som alle, bortsett fra Syria, var små kongedømmer rundt Israel og Judea. Han tok også del i drapet på Uria som David fikk tilrettelagt for å skaffe seg fri tilgang til dennes vakre hustru Batseba.Joab spilte en vesentlig rolle som kommandant av Davids styrker under opprøret til Absalom. Denne var en av Davids sønner og som samlet store deler av Israel bak seg mot David. Kongen ble tvunget til å flykte med kun sine mest trofaste menn, men David var ikke i stand til å skade den sønnen han holdt mest av og ga ordre om at ingen av hans menn fikk lov til å drepe Absalom i det påfølgende slaget. Da en mann kunne rapportere at Absalom var blitt funnet i live, hengende fast i et tre, hadde Joab ingen betenkeligheter med å drepe ham.Senere erstattet Joab som kommandant for hæren med en annen slektning, sin nevø Amasa, men den øyensynlige kyniske krigsherren Joab hadde tilsynelatende ingen betenkeligheter med å drepe også Amasa.På sitt dødsleie ba David sin sønn Salomo om å få Joab drept ved å minne om Joabs tidligere ulydigheter og det blod som han var skyldig i, og for dette beordret Salomo hans død ved hånden til Benaja: «Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg ned Joab og drepte ham. Han ble gravlagt på sitt hjemsted i ørkenen. I hans sted gjorde kongen Benaja, sønn av Jojada, til hærfører.»Det er interessant å merke seg at Joab flyktet til «Herrens telt», Tabernakelet, og grep fatt i alterhornene, og han fortalte Benaja at han ville dø der. Benaja utførte da på Salomos ordre, drepte ham i Jahves hellige hus. Joab ble gravlagt «i ørkenen», noe som må betraktes som vanærende.

Navnet Yoav (Joab) kan bli tillagt egenskapen av distriktet Moav (Moab i latinsk transkripsjon), den østlige siden av Jordanelven fra hvor Rut moabitten (fra Ruts bok) kom fra. Navnet Joab, som er sjelden attestert hos jøder før 1900-tallet, er i dag et vanlig mannsnavn i Israel i tendensen til sionismen å velge navn fra sterke krigere fra bibelsk og senere jødisk historie.

Kong David

David (hebraisk: דָּוִד – Dāwiḏ eller דָּוִיד – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: Δαυίδ – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.

David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».

Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.

Louvre

For metrostasjonen med samme navn: Palais Royal - Musée du Louvre (Paris Metro)

Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden. Det er i seg selv et historisk monument og et sentralt landemerke i Paris på høyrebredden av elven Seinen i distriktet 1. arrondissement. Rundt 35 000 objekter fra forhistorisk tid og fram til 1800-tallet er utstilt på et område som dekker 60 600 kvadratmeter. Louvre var opprinnelig festning i Paris som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Bygningen ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk helt frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her kan blant annet Leonardo da Vincis maleri av Mona Lisa betraktes. Louvre er rangert som verdens mest besøkte museum, med et besøkstall på rundt 8,8 millioner i 2011.Museets bygning er Palais du Louvre som begynte sin historie som en festning bygget på slutten av 1100-tallet under kong Filip II August av Frankrike. Levninger av festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Bygningen har blitt utvidet gjentatte ganger for å bli dagens Palais du Louvre. I 1682 valgte kong Ludvig XIV Château de Versailles som sitt bosted framfor Louvre, og etterlot palasset i Paris som et sted for å oppbevare den kongelige kunstsamling, inkludert fra 1692 en samling av antikke skulpturer. I 1692 ble bygningen overtatt av Académie des Inscriptions et Belles Lettres (et litterært akademi) og Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Det kongelige akademi for maleri og skulptur) som i 1699 holdt det første av rekke salonger. Kunstakademiet ble værende i Louvre i hundre år. I løpet av den franske revolusjonen besluttet nasjonalforsamlingen at Louvre skulle heretter bli benyttet som et museum som viste fram nasjonens mesterverker.

Museet åpnet den 10. august 1793 med en utstilling på 537 malerier, flertallet av disse var verker som hadde tilhørt kongen og konfiskert kirkeeiendom. På grunn av strukturelle problemer med bygningen, ble museet stengt i 1796 og fram til 1801. Størrelsen på samlingen økte under Napoléon Bonaparte og museet ble omdøpt til Musée Napoléon. Etter at Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo, ble mange verker som var blitt konfiskert av hans soldater levert tilbake til deres opprinnelige eiere. Samlingen økte ytterligere under styrene til Ludvig XVIII og Karl X og under det andre franske keiserdømme ved 20 000 nye objekter. Beholdningen har siden vokst stødig ved donasjoner og gaver siden den tredje franske republikk. Per 2008 er samlingen delt i åtte avdelinger: Egyptiske oldtidsgjenstander; fra Midtøsten; greske, etruskiske, og romerske antikke kunstobjekter; islamsk kunst; skulptur; dekorativ kunst; malerier; trykk og tegninger.

Martin Stavrum (1876–1947)

Martin Petersen Stavrum (født 6. april 1876 i Verran, død 10. februar 1947 i Frol) var en norsk gårdbruker, sagbruksbestyrer og politiker (V) som var ordfører i Frol fra 1914 til 1922.

Han var sønn av gårdbruker Peter Madsen Stavrum og hustru Batseba Petersdatter Gjetås på Østre Stavrem ved Verrasundet. Etter at faren døde i 1886, giftet moren seg på nytt med Bertinus Thomassen Stavrum, bror av Jørginus Stavrum på nabogården Vestre Stavrem. Etter folkeskolen ble han undervist av Johannes Bragstad og Aage Hansteen Schelde ved amtsskolen i Leksvik. I 1895 tilhørte Stavrum det første kullet av elever ved Mære landbruksskole.I 1897 ble Stavrum forpakter på den gamle kapteinsgården Østborg (Østbør) i Frol ved Levanger. Han giftet seg i 1900 med Signe Olausdatter Bye fra nabogården Storborg (Storbør). I 1905 kjøpte han Østborg av kjøpmann Bertram Martinus Bratsberg, som han hittil hadde forpaktet på vegne av, og ble således den første selveieren på Østborg. Han sørget for å bygge ut hovedbygningen og fjøset, og nydyrke jord. Han overdrog gården til sin eldste sønn, Peter, i 1934. Dennes sønn, Martin Stavrum, har vært ordfører i Levanger.Martin Stavrum var ordfører i Frol fra 1914 til 1922 og varamann til Stortinget i flere valgperioder, valgt som venstremann. Han ble en pådriver for utbyggingen av Frol kommunale elektrisitetsverk. Like etter opprettelsen i 1919 gikk han inn som styreformann i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (fylkesverket). Han ble også styreformann i Folla Tresliperi, som ble bygget i forbindelse med fylkesverket. Tresliperiet gikk dårlig under den store depresjonen, og i 1929 måtte Stavrum som styreformann overta disponentens oppgaver. I 1932 ble han fast tilknyttet sliperiet som disponent, noe han var frem til driften ble innstilt etter krigsutbruddet i 1940. Deretter flyttet Stavrum tilbake til Frol og inn på kåret på Østborg. Han døde av hjertesykdom i 1947.

Natan

For mannsnavnet, se Nathan

Natan (hebraisk: נָתָן – Nāṯān; ca. 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen.

Natan er kjent for å ha refset kong David strengt for at han begikk utroskap med den vakre Batseba, hustruen til en kriger i Davids hær ved navn Uria. For å skjule utroskapen da Batseba ble gravid sørget David for at Uria ble drept.

Natans handlinger er beskrevet i Samuelsbøkene, Kongebøkene, og Første og Andre Krønikebok Natan skrev fortellinger om regimene til både kong David og dennes arving og etterfølger, kong Salomo, og var involvert i musikkframføringen i tempelet.I Første Kongebok er det Natan som forteller den døende kongen om konspirasjonen til Adonja for å bli konge, noe som fører til at Salomo ble proklamert som konge istedenfor halvbroren.

Natan forekommer i Bibelen også som navn på flere andre mindre kjente personer. En av disse var en sønn av David og Batseba.

Festdagen for profeten Natan er den 24. oktober. I Den ortodokse kirke, og de Orientalske katolske kirker som følger de bysantinske ritualer er Natan feiret som en helgen på søndagen for de hellige kirkefedre, det vil si søndagen før den store festen for Kristi fødsel.

Oscar for beste kostymedesign

Oscar for beste kostymedesign (engelsk: Academy Award for Best Costume Design) er en av Oscar-prisene som blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Prisen har vært delt ut hvert år siden den 21. Oscar-utdelingen og ble delt ut i to underkategorier (svart-hvitt og farger) frem til 1957. I 1958 og 1959 ble kategoriene slått sammen før de så ble delt igjen mellom 1960 og 1967. Siden 1968 har prisen bare bestått av én kategori. Kostymedesigneren Edith Head har rekorden for flest priser og nominasjoner i priskategorien. Hun har vunnet åtte ganger og vært nominert 35 ganger.

Vinnerne er markert med gul bakgrunn. Årstallet i første kolonne representerer det gjeldene filmåret. Oscar-utdelingen blir vanligvis avholdt året etter.

QuizDan Sesong 2

QuizDan Sesong 2 eller QuizDan 2013 var andre sesong av quizkonkurransen QuizDan og gikk på NRK1 13 fredager våren 2013. 27 lag deltok.

Salomo

Salomo (hebraisk: שְׁלֹמֹֹה – Šĕlōmô, «fred»; gresk: Σολομών – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.

Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre. Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner. Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.

Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.

Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.

Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.

Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.

Salomo er også nevnt i Koranen, hvor han blir regnet blant profetene.

Torgny Lindgren

Torgny Lindgren (født 16. juni 1938 i Raggsjö i Västerbotten i Sverige,, død 16. mars 2017 i Rimforsa) var en svensk forfatter.

Lindgren ble innvalgt til medlem av Svenska Akademien 28. februar 1991 og tok sete på stol nr. 9 etter Ture Johannisson 20. desember samme år.

Tøffel

Tøffel er en lett, løstsittende sko som brukes innendørs i uformelle sammenhenger, særlig hjemme. Tøfler skal først og fremst holde føttene varme.

Uria

Uria (hebraisk: אוּרִיָּה – ʾÛriyyâ; gresk: Οὐρίας – Ourías) var en soldat i kong David av Israels hær, omtalt i Den hebraiske Bibelen. Han var ektemann til den vakre Batseba, og han ble drept på ordre av kong David etter at kongen har begjært Batseba ved at soldatene etterlot ham i kampstriden. Denne historien er opphav til uttrykket «å ha en uriaspost», som i overført betydning betyr å ha eller inneha en utsatt eller farlig stilling.

Urias hustru ble gjort gravid av David under en utenomekteskapelig affære. Selv om Uria på Davids ordre ble bedt om å komme hjem og besøke sin hustru (og således skjule utroskapen) nektet Uria å forlate sine medsoldater eller forlate kongens nærvær. Som et resultat av mordet på Uria ble David strengt irettesatt av profeten Natan; og ytterligere, ved de senere opprør i Davids husholdning og gjennom hele kongedømmet Israel, inkludert dødsfallet på Batsebas nyfødte sønn og opprøret til Davids sønn og arving Absalom, ble i samtiden eller av Bibelens forfattere forklart som en guddommelig straff for Davids synder ved hans utroskap og mord.

Utroskap

Utroskap er et begrep som generelt betegner det å ikke være tro mot et løfte eller en forpliktelse. Begrepet brukes både i forbindelse med mellommenneskelige forhold, for eksempel ekteskapsbrudd, i arbeidsforhold og i sammenheng med økonomiske forpliktelser.

Personer med narsisstiske og antisosiale personlighetstrekk er mer tilbøyelige for å være utro enn andre.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.