Böhmen-Mähren

Riksprotektoratet Böhmen-Mähren (tysk: Reichsprotektorat Böhmen und Mähren, tsjekkisk: Protektorát Čechy a Morava) var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.

Protektoratet ble etablert 15. mars 1939 etter proklamasjon av Adolf Hitler fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Böhmen-Mähren var et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin.

Protektoratet sluttet å eksistere etter Tysklands kapitulasjon og gjenopprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1945.

Protektorat Böhmen und Mähren (tysk)
Protektorát Čechy a Morava (tsjekkisk)
Protektorat og selvstyrt enhet underlagt Tyskland
Flag of the Czech Republic.svg
1939 – 1945 Flag of the Czech Republic.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpenskjold
Plasseringa til Protektoratet Böhmen-Mähren
Grensene i området 1939-1945
Hovedstad Praha
Styreform Protektorat
Riksprotektor
 - 1939-1943 Konstantin von Neurath
 - 1941-1942 Reinhard Heydrich (fung.)
 - 1942-1943 Kurt Daluege (fung.)
 - 1943-1945 Wilhelm Frick
President
 - 1939-1945 Emil Hácha
Statsminister
 - 1939-1941 Alois Eliáš
 - 1942-1945 Jaroslav Krejčí
 - 1945 Richard Bienert
Historisk periode Andre verdenskrig
 - Etablert 15. mars 1939
 - Praha-offensiven 11. mai 1945
Innbyggere
 - 1940 est. 7 380 000 
Valuta Krone des Protektorats Böhmen und Mähren
I dag en del av Tsjekkia Tsjekkia

Historie

Bundesarchiv Bild 183-2004-1202-505, Prag, Burg, Besuch Adolf Hitler
Adolf Hitler under besøket i Praha slott etter etableringen av det tyske protektoratet
Krejci Jaroslav sx
Jaroslav Krejčí som holder tale i Tábor

Grenseområdene mot Tyskland og Østerrike, Sudetenland, hadde en overveiende tysktalende befolkning, og ble inkorporert direkte i det stortyske rike 10. oktober 1938 da Tsjekkoslovakia ble tvunget til å akseptere vilkårene i Münchenavtalen. Fem måneder etter erklærte Slovakia uavhengighet, og Adolf Hitler innkalte den tsjekkoslovakiske presidenten Emil Hácha til Berlin og tvang ham til å akseptere en tysk okkupasjon av den resterende delen av Tsjekkoslovakia, som på dette tidspunktet kun utgjorde Bøhmen og Mähren uten Sudetenland.

Det resterende Bøhmen og Mähren ble erklært for å være et protektorat under Tyskland under overoppsyn av riksprotektor Konstantin von Neurath. Hácha fortsatte formelt som statsoverhode, mens tyskere bemannet både det sentrale, men også deler av det lokale forvaltningsapparatet og Gestapo utførte politiets oppgaver. Alle jøder fikk sparken fra offentlig tjeneste. Politiske partier ble forbudt og en rekke sentrale medlemmer av Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet flyktet til Sovjetunionen.

Befolkningen ble mobilisert for nytteinnsats for det tyske krigsmaskineri, og det ble opprettet egne kontorer for overoppsyn med den delen av industrien som var viktig i dette. Tsjekkiske arbeidere ble tvangsutskrevet for å arbeide i kullgruver, jern- og stålindustrien og i våpenindustrien, og noen unge ble også sendt til Tyskland. Produksjonen av dagligvarer rettet inn for det tyske militære behovet, og underlagt streng rasjonering for tsjekkerne.

I de første månedene av den tyske okkupasjonen var styret ikke så strengt og Hácha, sammen med store deler av det tidligere politiske apparatet, fortsatte, i hvert fall i navnet. Gestapos aktiviteter var hovedsakelig rettet mot tsjekkiske politikere og intelligentsia, og den tyske målsettingen var å utrydde den tsjekkiske nasjon gjennom assimilering, deportasjoner og utryddelse av den tsjekkiske intelligentsia; den intellektuelle eliten og middelklassen utgjorde en stor del av de 200 000 tsjekkere som ble sendt til konsentrasjonsleire og de til sammen 250 000 tsjekkere som ble drept under den tyske okkupasjonen.[1] Under Generalplan Ost ble det antatt at rundt halvparten av tsjekkerne ville kunne passe for germanisering og den tsjekkiske intellektuelle eliten skulle bli fjernet ikke bare fra de tsjekkiske områdene, men fra Europa fullstendig. Forfatterne av Generalplan Ost mente en emigrasjon til andre kontinenter ville være det beste, da selv i Sibir ville de kunne utgjøre en trussel mot tyskerne. Akkurat som med jøder, polakker, serbere og andre nasjonaliteter ble tsjekkerne ansett som undermennesker innenfor den nasjonalsosialistiske tenkningen[2]

De tyske tiltakene skapte stor motstand og det ble opptøyer og demonstrasjoner, med dødelig utgang. 17. november 1939 ble alle universiteter og høyskoler stengt, ni studentledere ble henrettet og flere hundre studenter sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland.

Bundesarchiv Bild 146-1972-039-44, Heydrich-Attentat
Heydrichs bil etter angrepet

Da andre verdenskrig hadde brutt ut, ble det tyske regimet enda hardere. Særlig etter 27. september 1941 da Reinhard Heydrich ble utnevnt til assisterende riksprotektor og i realiteten alenehersker, da han fikk alle de fullmaktene som Neurath hadde hatt. Under Heydrich ble statsminister Alois Eliáš arrestert og senere henrettet, det tsjekkiske styret ble omorganisert og alle tsjekkiske kulturinstitusjoner og -organisasjoner ble stengt. Gestapo gjennomførte omfattende arrestasjoner og henrettelser. Samtidig ble det organisert deportasjoner av jøder, og den tidligere festningsbyen Terezín ble omgjort til en ghetto for jødiske familier. 4. juni 1942 døde Heydrich etter de skadene han fikk under aksjonen mot ham fra den tsjekkiske motstandbevegelsen. Heydrichs etterfølger, generaloberst Kurt Daluege, beordret massearrestasjoner og henrettelser, samt fullstendig utslettelse av landsbyene Lidice og Ležáky.

I 1943 økte de tyske krigskravene, og under SS Obergruppenführer og politigeneral Karl Hermann Frank, som fra 20. august 1943 hadde vært tysk statsminister for Böhmen-Mähren, ble rundt 350 000 tsjekkiske arbeidere tvangssendt til Tyskland. Innen protektoratet ble all industri som ikke var krigsrelatert forbudt.

I dagene 30. april til 1. mai 1945 gjentok Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i en «sjø av blod». Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at Den røde armé nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten.

Protektoratet opphørte da Praha falt som følge av Praha-offensiven som ikke ble avsluttet før 11. mai 1945, på et tidspunkt da kampene for øvrig var avsluttet i Europa.

Følger

Bundesarchiv Bild 121-0008, Sudetenland, Besuch Wilhelm Frick
Wilhelm Frick (andre fra venstre) overtok som riksprotektor etter Konstantin von Neurath i 1943. Her sammen med Konrad Henlein i Sudetenland i 1938. Frick ble henrettet i Nürnberg i 1946.

«Tsjekkernes Quisling», Emanuel Moravec begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeidet med de tyske okkupantene.

13. mai ble Emil Hácha arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter.

I midten av mai ble den nasjonalsosialistiske borgermesteren i Praha, professor Josef Pfitzner offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i Sudetenland, Konrad Henlein, begikk selvmord på samme tid.

22. mai 1946 ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser.

Tidligere riksprotektor Wilhelm Frick ble tiltalt for krigsforbrytelser under Nürnbergprosessen og henrettet 16. oktober 1946.

SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt 24. oktober 1946.

Referanser

  1. ^ Universities in the nineteenth and early twentieth centuries (1800–1945)Walter Rüegg Cambridge University Press (28. oktober 2004) side 353
  2. ^ HITLER'S PLANS FOR EASTERN EUROPE Selections from Janusz Gumkowkski and Kazimierz Leszczynski POLAND UNDER NAZI OCCUPATION

Eksterne lenker

Alois Eliáš

Alois Eliáš (født 29. september 1890 Praha i Østerrike-Ungarn, død 19. juni 1942 Praha i Böhmen-Mähren) var en tsjekkoslovakisk general og politiker. Han tjenestegjorde som statsminister av Protektoratet Böhmen-Mähren fra 27. april 1939 til 28. september 1941.

Böhmen

Böhmen eller Čechy (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy uttale ; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike). Den viktigste byen og historiske hovedstaden er Praha. Det er den vestligste og største historiske region av tsjekkisk land i dagens republikk Tsjekkia, men i bredere betydning er Böhmen tidvis referert til hele det tsjekkisk området, inkludert Mähren og Tsjekkisk Schlesien, særlig i en historisk kontekst som landet til kongeriket Böhmen. Tsjekkisk land (tsjekkisk: České země) består således av de tre regionene Böhmen, Mähren og Tsjekkisk Schlesien, og utgjort republikken Tsjekkia siden 1. januar 1993. Böhmen har et areal på 52 065 km2 og har rundt regnet 6,5 millioner av Tsjekkias 10,5 millioner innbyggere.

Böhmens historie er tett knyttet til Mähren, selv om Mähren er en egen historisk region. Som geografisk region er Böhmen i dag også kjent under det tsjekkiske navnet Čechy. Böhmen grenser i nord til den historiske regionen Schlesien (i dag i Polen), i øst mot Mähren, i sør mot Østerrike og i vest og nordvest mot Bayern og Sachsen (i dag i Tyskland).

Böhmen var tidligere hertugdømme i Stormähren, senere et uavhengig fyrstedømme, et kongerike innenfor det tysk-romerske rike, deretter en del av Habsburgmonarkiet og det østerrikske rike. Etter den første verdenskrig og etableringen av uavhengig tsjekkisk stat, ble Böhmen en del av Tsjekkoslovakia. Mellom 1938 og 1945 ble grenseregionene med en betydelig tyskspråklig minoritet i alle de tre tsjekkiske regionene slått sammen med Nazi-Tyskland som Sudetenland.Det gjenværende tsjekkisk land ble Den andre tsjekkiske republikk og ble deretter okkupert som Riksprotektoratet Böhmen og Mähren. I 1969 ble tsjekkisk land (inkludert Böhmen) gitt selvstyre innenfor Tsjekkoslovakia som Den sosialistiske tsjekkiske republikk. I 1990 ble navnet endret til Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia), som deretter ble en adskilt stat i 1993 ved oppløsningen av Tsjekkoslovakia.

Holocaust i Riksprotektoratet

Holocaust i Riksprotektoratet var utryddelsen av jøder i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten drepte 78 154 av Riksprotektoratets jødiske innbyggere. Mens deportasjonene i Republikken Slovakia ble gjennomført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso, var den tyske okkupasjonsmakten ansvarlig for holocaust i Bøhmen og Mähren.

Konfliktåret 1939

Konfliktåret 1939 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1939.

Konstantin von Neurath

Konstantin Freiherr von Neurath (født 2. februar 1873 i Vaihingen i Kongeriket Württemberg, død 14. august 1956 i Enzweihingen i Baden-Württemberg) var en tysk diplomat, utenriksminister (1932–1938), og guvernør i Böhmen-Mähren fra 21. mars 1939 til 24. august 1943. Han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser i Nürnbergprosessen i 1946, og slapp ut fra Spandau-fengselet i 1954 av medisinske årsaker, etter å ha hatt ett hjerteinfarkt.

Liste over Tsjekkias presidenter

Dette er en liste over presidentene i Tsjekkia. Presidenten velges av parlamentet for periode på fem år. Hvis en ny president ikke er valgt ved utløpet av en presidents termin, blir statsministeren fungerende president. I motsetning til de fleste statsoverhoder har presidenten også en betydelig rolle i ledelsen av landets politikk. Da meste av presidentens makt krever underskrifter av både presidenten og statsministeren, ligger ansvaret delt mellom presidentembedet og statsministerembedet.

Liste over Tsjekkias statsministre

Dette er en liste over statsministrene i Tsjekkia.

██ Tsjekkias sosialdemokratiske parti

██ Demokratisk borgerparti

██ Intet parti

Lydrike

Lydrike er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud. Det er ikke nødvendigvis snakk om en okkupasjon, og lydriket er offisielt selvstendig. Betegnelsene marionettstat, og marionettregjering, er også en del brukt. Ordet brukes bare hvis landet er under trussel av militær maktbruk.

Av historiske lydriker, er Manchukuo et av de mest kjente. Det var under japansk kontroll, men var offisielt selvstendig. Sverige prøvde også å gjøre Norge til et lydrike i 1904 (lydrikepunktene) slik Norge hadde vært under Danmark fra 1537 til 1814, da det ble klart at unionen ville gå i oppløsning. I nyere tid fantes det små lydriker i Sør-Afrika som man kalte Bantustaner.

Mange av landene i østblokken under den kalde krigen ble også oppfattet som sovjetiske lydriker. Land som Polen, DDR, Ungarn og Tsjekkoslovakia var offisielt selvstendige og bare «alliert» med Sovjetunionen, men samtidig hadde Sovjetunionen utplassert store militærstyrker i landene, slik at landene i realiteten var okkupert.

På 1900-tallet er Frankrikes Vichy-regime et spesielt kjent lydrike under Andre verdenskrig, samt Slovakia, Böhmen-Mähren og Kroatia, alle under Tyskland. Vest-Sahara er et moderne lydrike i dagens samfunn med administrasjon fra Marokko.

Mähren

Mähren (tsjekkisk Morava uttale , latin Moravia) er en historisk region i Sentral-Europa. Dagens geografiske region i Tsjekkia, som imidlertid ikke utgjør noen administrativ enhet lenger, er kjent som Mähren eller Morava. Sammen med den historiske regionen Böhmen utgjør den staten Tsjekkia siden opprettelsen i 1993. Regionens historiske hovedstad er Brno (Brünn). Regionen er oppkalt etter elven Morava (March) som omgir den, hvor slaviske stammer slo seg ned på et tidspunkt etter år 500.

Stor-Mähren var et slavisk kongerike som omfattet dagens Mähren og Slovakia mellom 833 og begynnelsen av det 10. århundre. Riket ble etter hvert svekket, og madjarene (ungarere), som kom fra Asia, ødela det i 907. Den vestlige delen ble annektert av kongeriket Böhmen i 955, tatt over av Polen i 999, og ble endelig en del av Böhmen i 1019. Dens befolkning ble stort sett tsjekkifisert på 1800-tallet. Den østlige delen, dagens Slovakia, ble i syd erobret av madjarere i 920-årene, og i 1000 eller 1001 ble hele dagens Slovakia tatt over av Polen under Bolesław I. Polens overhøyhet tok slutt i 1025 eller 1029, og i 1030 ble den sydlige halvdelen igjen tatt av ungarerne, som beholdt den til slutten av det 14. århundre.

Mähren var senere en del av keiserriket Østerrike-Ungarn. Ved første verdenskrigs slutt gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning, og Mähren ble en del av Tsjekkoslovakia. Under andre verdenskrig var Mähren en del av det tyske protektoratet Böhmen-Mähren. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993 var det tilløp til separatisme i Mähren. Det viste seg imidlertid snart at entusiasmen for å opprette et selvstendig Mähren var heller laber.

Dialektene i Mähren (moravisk) regnes som overgangsformer mellom tsjekkisk og slovakisk språk.

Nattfugler i St. Pauli

Nattfugler i St. Pauli (original tysk tittel: Große Freiheit Nr. 7) er en tysk filmmusikal fra 1944 regissert av Helmut Käutner med Hans Albers og Ilse Werner i hovedrollene.

Filmen var den første Agfafarge-filmen laget av Terra Film, og ble spilt inn i Böhmen-Mähren i fra mai til november i 1943, men ble ikke godkjent av sensuren og fikk først kinovisning i Tyskland etter den allierte frigjøringen.

Flere av filmens sanger ble populære slagere både i hjemlandet og i Norge, og er fortsatt kjente den dag i dag.

Nürnbergprosessen

Se Nürnbergprosessene for informasjon om de etterfølgende prosessene.Nürnbergprosessen omhandler rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig. Rettssakene ble gjennomført av de allierte i den tyske byen Nürnberg fra november 1945 til oktober 1946.

Flere andre rettssaker ble også holdt i Nürnberg i tiden etter hovedprosessen, og disse kalles Nürnbergprosessene.

Praha-offensiven

Praha-offensiven (russisk:Пражская наступательная операция, Prazhskaya nastupatelnaya operacia) var det siste store slaget som ble utkjempet under andre verdenskrig i Europa. Kampen om Praha fant sted på Østfronten i dagene 6. mai til 11. mai 1945, og er særlig bemerkelsesverdig fordi den siste delen foregikk etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. Slaget ble også utkjempet samtidig med et større folkelig opprør i Praha i dagene 5.–8. mai. Byen Praha ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven.

Republikken Slovakia

Republikken Slovakia (slovakisk: Slovenská republika), også kjent som Staten Slovakia (slovakisk: Slovenský štát) og Den første slovakiske republikk (slovakisk: prvá Slovenská republika), var en satellittstat av Nazi-Tyskland som eksisterte fra 14. mars 1939 til 4. april 1945. Republikken Slovakia dekket mesteparten av landområdet som er kontrollert av dagens Slovakia, bortsett fra noen områder sør og øst i landet som da var en del av Kongedømmet Ungarn. Republikken grenset til Tyskland, Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, Polen (senere Generalguvernementet) og Ungarn.

Flere land anerkjente Staten Slovakia, inkludert Tyskland, Kinas provisoriske regjering, Kroatia, El Salvador, Estland, Italia, Ungarn, Japan, Litauen, Mandsjukuo, Mengjiang, Sovjetunionen, Romania, Spania og Vatikanstaten. Etter andre verdenskrig opphevet de allierte Republikken Slovakias juridiske eksistens i henhold til Münchenavtalen fra 1938 og landet ble innlemmet i Tsjekkoslovakia.

Richard Bienert

Richard Bienert (født 5. september 1881 i Smíchov i Praha i Østerrike-Ungarn, død 2. februar 1949 i Praha) var en tsjekkisk ledende polititjenestemann og politiker. Han var ministerpresident (statsminister) for Riksprotektoratet Böhmen-Mähren fra 19. januar til 5. mai 1945. Etter Annen verdenskrig fikk han en kort fengselsstraff for sin kollaborasjon med nazistene.

Rudolf Beran

Rudolf Beran (født 28. desember 1887 i Pracejovice i distriktet Strakonice i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 23. april 1954 i Leopoldov fengsel i Leopoldov i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk politiker som tjenestegjorde som Tsjekkoslovakias statsminister før landet ble okkupert av Nazi-Tyskland og i en kort tid deretter inntil landet ble omgjort til Riksprotektoratet Böhmen-Mähren.

Saint-Germain-traktaten

Saint-Germain-traktaten fastsatte etter første verdenskrig oppløsningen av Østerrike-Ungarn og betingelsene for den nye republikken Østerrike. Trianon-traktaten fastsatte vilkårene for Ungarn.

Den 2. september 1919 fikk den østerrikske delegasjonen til fredsforhandlingene etter første verdenskrig overlevert et traktatsforslag, som ble underskrevet 10. september på slottet Saint-Germain-en-Laye. Traktaten er én av de traktater, som ble underskrevet i Paris' forsteder, hvor fredstraktaten med Tyskland (Versaillestraktaten) er den mest kjente. Traktaten ble inngått mellom Østerrike og 27 allierte.

Hovedprinsippet er nasjonenes selvbestemmelse og beskyttelse av minoriteter.

I mai 1919 reiste en østerriksk delegasjon til Saint-Germain-en-Laye, men de fikk ikke delta aktivt i forhandlingene, men bare anledning til å levere inn skriftlige innlegg. Det østerriksk-ungarske keiserhuset Habsburg og Det tyske keiserrike ble utpekt som de eneste skyldige for krigen.

De viktigste bestemmelser i den 381 artikler lange fredstraktat var:

Böhmen, Mähren, det østerrikske Schlesien og noen kommuner i Niederösterreich ble overført den nye staten Tsjekkoslovakia

Det habsburgske kronlandet Kongedømmet Galicia og Lodomeria ble oppløst:

Øst-Galicia ble lagt til den nye staten Polen

Vest-Galicia ble lagt til den nye ukrainske staten

Bukovina ble en del av Kongedømmet Romania

Sør-Tyrol, Welschtyrol og Kanaldalen ble overført til Kongedømmet Italia

Istria ble en del av Italia

Del av nedre Steiermark, Mießtal i Kärnten og Jezersko i Slovenia ble en del av det nye Kongeriket av serbere, kroater og slovenere

Der skulle være en folkeavstemning om Sør-Kärnten skulle høre til Østerrike eller Jugoslavia

Vest-Ungarn ble lagt til Østerrike med navnet Burgenland

Bruk av navnet Deutschösterreich som statsnavn ble forbudt

Tilslutning til Tyskland ble forbudt

Republikken Østerrike ble forpliktet til å betale krigsskadeerstatning

Allmenn verneplikt ble forbudt. Kun en mindre hær på 30 000 mann ble tillatt. Våpenindustrien skulle destrueres.Med traktaten ble det dannet en stat med 6,5 millioner innbyggere, og både Østerrike og Ungarn pålagt harde betingelser og store krigsskadeerstatninger.

Saint-Germain-traktaten trådte formelt i kraft den 16. juli 1920, og oppløsningen av Østerrike-Ungarn fikk dermed en folkerettslig anerkjennelse.

Tsjekkisk litteratur

Tsjekkisk litteratur er litteraturen i de historiske landskapene Böhmen, Mähren og den tsjekkisk-talende del av Schlesien (idag en del av Tsjekkia, tidligere Tsjekkoslovakia). Dette betyr oftest litteratur skrevet av tsjekkere, på tsjekkisk, skjønt kirkeslavisk, latin og tysk også ble brukt, for det meste i de tidligste periodene. Moderne forfattere fra det tsjekkiske området, som skrev på andre språk (for eksempel tysk), regnes som regel for seg, og verkene deres eksisterte vanligvis parallelt med den tsjekkisk-språklige litteraturen, uten gjensidig påvirkning. Slik faller f. eks. Franz Kafka, som skrev på tysk (skjønt han forstod tsjekkisk), inn under den østerrikske litteraturen, selv om han levde i Tsjekkia.

Tsjekkisk litteratur inndeles i flere hovedperioder: middelalderen, den hussittiske perioden, re-katoliseringen og barokken, opplysningstiden og den tsjekkiske oppvåkningen på 1800-tallet, avant-garden i mellomkrigstiden, årene under kommunismen og Våren i Praha, og litteraturen i Tsjekkia etter kommunismens fall.

Tysk

«Tysk» kan også referere til Tyskland og etniske tyskere.Tysk («Deutsch», uttales [dɔʏtʃ]) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere.Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Østerriksk Schlesien

Østerriksk Schlesien var den sørøstligste delen av Schlesien, som forble hos huset Habsburg etter at Preussen i 1742 hadde erobret Ober- og Niederschlesien. Østerriksk Schlesien var et viktig gruvedrifts- og industriområde.

Schlesien hadde siden 1526 vært i habsburgsk besittelse. I løpet av den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) klarte Preussen å erobre størsteparten av dette hertugdømmet. Etter disse territorielle tapene utgjorde Østerriksk Schlesien bare 5147 km² og var heller ikke lenger noen sammenhengende enhet: Mellom dets to kretser (Troppau i vest og Teschen i øst) lå en ca. tolv kilometer bred stripe ved elven Oder, der Mähren grenset mot Prøyssisk Schlesien. Likevel var områdets offisielle betegnelse fremdeles «hertugdømmet Øvre og Nedre Schlesien» (Herzogtum Ober- und Niederschlesien). Det fikk senere status som kronland i den cisleithanske riksdelen av Østerrike(-Ungarn).

Ved folketellingen i 1910 hadde Østerriksk Schlesien 757 000 innbyggere, hvorav

44 % snakket tysk,

32 % polsk og

24 % tsjekkisk.De største byene var

Troppau (som også var forvaltningssete; i dag den tsjekkiske byen Opava),

Teschen (i dag byene Cieszyn i Polen og Těšín i Tsjekkia),

Bielitz (dagens Bielsko-Biała i Polen) og

Jägerndorf (dagens Krnov i Tsjekkia).Etter første verdenskrig ble området delt mellom Tsjekkoslovakia (som fikk størsteparten) og Polen. Den tsjekkoslovakiske delen av Østerriksk Schlesien utgjorde som Moravské Sleszko eller České Sleszko («mährisk eller tsjekkisk Schlesien») til å begynne med en egen forvaltningsenhet (på lik linje med Böhmen, Mähren, Slovakia og Karpato-Ukraina). 1928 ble området slått sammen med Mähren.

Den tyske administrasjonen av okkuperte områder 1939–1945
Reichsadler Deutsches Reich (1935–1945)

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.