Andre Mosebok

Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: שמותŠĕmôṯ, «Navn»; gresk: Ἔξοδος, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.

Gud kaller Moses til å føre sitt folk, israelittene, ut av Egypt. Faraoen i Egypt vil ikke la folket reise, men da Gud lar en rekke landeplager ramme Egypt, kan Moses lede sitt folk ut, og redde dem fra faraos hær ved Rødehavsunderet hvor han deler havet slik at folket kan slippe gjennom. Etter at folket har unnsluppet Egypt, åpenbarer Gud seg for Moses på Sinaifjellet og gir ham de ti bud.

Eksterne lenker

Portal: Litteratur

Amenhotep, sønn av Hapu

Amenhotep, sønn av Hapu, var en egyptisk arkitekt, prest, skriver og en statstjenestemann som hadde en rekke høye posisjoner under farao Amenhotep III, og ble etter sin tid forfremmet til guddom, tilsvarende som sin forgjenger Imhotep.

Aron

For mannsnavnet Aron, se Aron (navn)Aron (hebraisk: אַהֲרֹן) var i henhold til Den hebraiske Bibelen den eldre broren til Moses og Guds profet.

Kunnskapen om Aron sammen med hans bror Moses kommer utelukkende fra religiøse tekster som Bibelen. Ettersom det er ingen uavhengige bekreftelser på deres liv har en del forskere vurdert dem som mytologiske konstruksjoner framfor historiske figurer. Den hebraiske Bibelen forteller at mens Moses vokste opp ved det kongelige hoff i Egypt, forble Aron og hans eldre søster Mirjam sammen med deres slektninger i det østlige grenselandet til Egypt, et landområde som Bibelen kaller landet Gosen (hebraisk: אֶרֶץ גֹּשֶׁן, Eretz Gošen).

Da Moses konfronterte den egyptiske konge om israelittene, fungerte Aron som sin brors talsmann («profet») hos farao, i henhold til Andre Mosebok. Deler av Loven (Tora) som Moses mottok fra Gud på Sinaifjellet gjorde Aron til yppersteprest, en rettighet som også inkluderte hans mannlige etterkommere, og han ble den første ypperstepresten for israelittene. Aron døde, 123 år gammel, før israelittene krysset Jordanelven og ble gravlagt på fjellet Hor (hebraisk: הֹר הָהָר, Hor Ha-Har), i henhold til Fjerde Mosebok. Det blir motsagt av Femte Mosebok som hevder at han døde og ble gravlagt i Mosera. Aron er også omtalt i Det nye testamente.Hans fire sønner var Nadab, Abihu, Eleasar, som ble den neste ypperstepresten, og Itamar. Nadab og Abihu fikk ingen sønner, og alle prestene stammet derfor fra Eleasar og Itamar.

Blasfemi

Blasfemi (fra gresk blasphemein, «å snakke stygt om») betegner gudsbespottelse, men også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellig.

Gjennom alle tider har de forskjellige religioner og deres talspersoner (prester eller lærde) forsøkt å beskytte seg mot angrep i form av hån og spott. Om noe er blasfemisk vil derfor være avhengig av ens livssynsmessige ståsted. For noen vil enhver kritisk ytring om den egne religionen være å anse som blasfemi. Også ateistiske posisjoner kan derfor oppfattes som blasfemiske. Blasfemianklager kan derfor brukes til å begrense mange former for religionskritikk, særlig satire.

De ti bud

For den amerikanske filmen fra 1956, se De ti bud (1956)

For filmserien av Krzysztof Kieślowski se De ti bud (filmserie)De ti bud eller dekalogen er en liste av korte religiøse og moralske leveregler. Ifølge jødisk og kristen tradisjon, med utgangspunkt i det gamle testamentes fortellinger, ble De ti bud overlevert direkte fra Gud til Moses på Sinaifjellet. De ti bud er sentrale i både jødedom og kristendom. I en noe annen form har de også innflytelse for islam. I de delene av verden hvor jødedom og kristendom har hatt sterk kulturell innflytelse, er De ti bud ansett som allmenne gode leveregler.

Ikonoklasme

Ikonoklasme eller billedstorm er ødelegging av religiøse bilder og andre symboler eller monumenter på grunn av religiøse eller politiske motiv. Denne betegnelsen er mest brukt om ødeleggingen av bilder i Det bysantinske riket, men brukes også om andre billedødeleggelser i andre epoker og perioder.

Israels land

Israels land (hebraisk: אֶרֶץ יִשְׂרָאֵל, Eretz Yisrael, også Det lovede land og Stor-Israel) er et landområde som noen hevder er blitt gitt israelittene av Gud. Begrepet stammer fra Oldtiden og har sitt utgangspunkt fra enkelte steder i Det gamle testamentet. Begrepet nevnes imidlertid ikke i Det nye testamentet. Det hersker en viss usikkerhet om hvorvidt begrepet skal forståes utelukkende som et geografisk område.

Jetro

Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Deres eksellense») var ifølge Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og jødisk mytologi svigerfar til Moses. Han var hyrde og prest i Midjan.

Jetro blir også omtalt som Reuel og Hobab i Dommernes bok, den sjuende boka i Bibelen. I islam kalles Jetro Shuˤayb (Shoaib, på arabisk شعيب), en av profetene i Koranen.

Jetros gav helligholdes i Hittin.

Josva

Josva (hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ – Yĕhôšúaʿ; gresk: Ἰησοῦς – Iēsoûs) er en figur i Tora og Det gamle testamente og var den undersøkte Kanaan som Guds lovede land for israelittene, i henhold til Fjerde Mosebok og i noen avsnitt som Moses' medhjelper. Han er en sentral figur i Den hebraiske Bibelens Josvas bok. I henhold til Andre Mosebok, Fjerde Mosebok og Josvas bok ble han en leder av de israelittiske stammene etter Moses' død. Hans navn var Hosea, sønn av Nun, fra Efraims stamme, men Moses kalte ham for Josva ettersom det var det navnet han var kjent under. Han var født i Egypt forut for utvandringen, og var antagelig av samme alder som Kaleb som han tidvis er assosiert med.

Josva var en av Israels tolv spioner som Moses sendte ut for å utforske landet Kanaan. Etter at Moses var død ledet Josva de israelittiske stammene i erobringen av Kanaan, og fordelte landet mellom de ulike stammene. I henhold til den bibelske kronologi, levde Josva en gang mellom 1500–1390 f.Kr., eller en gang i sen bronsealder. I henhold til Josvas bok døde Josva da han var 110 år gammel.

Fortellingen om Josva er også blitt lånt inn i Koranen og han har således en posisjon hos muslimene. I henhold til Koranen var han sammen med Kaleb den ene av to som Moses sendte for å utforske landet Kanaan. Muslimene vurderer Josva som en av israelittenes ledere, en del ser ham også som en profet, mens andre ser ham ikke som en profet, men som en hellig mann og en stor leder.

Kanel

Kanel er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av barken på arten Ceylonkanel (Cinnamomum zeylanicum), og av den noe mer bittersmakende kassiakanel (Cinnamomum cassia).

Trærne av Ceylonkanel blir fra 10 til 15 meter høye, og som det latinske navnet røper, vokser Cinnamomum zeylanicum på Sri Lanka, som tidligere het Ceylon. Cinnamomum zeylanicum regnes som ekte kanel, og har finere og søtere aroma og kjennetegnes ved at farven er brungul og pulveret ligner konsistensen til melis. Kanelstengene har fine, tynne vegger.

Levi

Levi (hebraisk: לֵּוִי;, «Sammenføyning») var i henhold Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den tredje sønnen til patriarken Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Levis stamme, «levittene».Bestemte religiøse og politiske funksjoner var reservert for levittene, og de tidligste kildene av Tora, Jahveisten og Elohisten, synes å behandle begrepet Levi som et ord som rett og slett betydde «prest»; bibelforskere har derfor mistenkt at «Levi» var opprinnelig et generelt begrep for en prest og hadde ingen forbindelse til slekt, og det var kun senere, eksempelvis i den prestelige kilde og «Moses' velsignelse», at eksistensen av en stamme ved navn Levi ble antatt som en opphavsmyte for å forklare opprinnelsen til prestekasten.

Løvhyttefesten

Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen.

Mirjam

For kvinnenavnet Mirjam, se Miriam.Mirjam (hebraisk: מרים) er ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den eldre søsteren av Moses og Aron. Hun var sju år eldre enn Moses og fire år eldre enn Aron, og den eneste datteren til Amram og Jochebed fra Levis stamme. Hun ble en profet og omtales først i Andre Mosebok.

Ifølge teksten var det hun som hjalp til med å sørge for at faraos datter tok seg av Moses da han var spedbarn. Andre Mosebok skriver «guttens søster». Mirjam ble kalt profet da hun ledet kvinnene i seiersang akkompagnert av trommer. En gang ute i ørkenen (i Haserot) protesterte Mirjam og Aron mot at Moses hadde tatt til seg en kone fra landet Kusj, og «Herrens vrede flammet opp» og Mirjam (men ikke Aron) ble straffet med en «hudsykdom». Hun måtte holde seg isolert fra leiren i sju dager, og folket reiste ikke før hun ble frisk.

Moses

Moses (hebraisk: מֹשֶׁה‎, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder, lovgiver og historiker som grunnla den israelittiske nasjonen.

Moses skal ha frigjort jødene (israelittene) fra trelldommen i Egypt da han ledet dem ut (eksodus). Under den påfølgende, årelange vandringen gjennom Sinai-ørkenen til «det lovede land», mottok Moses De ti bud og en mengde andre lover for det nye samfunnet som han formulerte i Mosebøkene. Ifølge tradisjonen inngikk da de tidligere slavene, som et fritt folk, en gjensidig pakt med én guddom.

Historisk forskning anser fortellingene om Moses som sagn og legender. Andre, særlig troende jøder, kristne og muslimer, hevder at skikkelsen virkelig har levd omkring 1200 f.Kr. Moses' liv og virksomhet skildres i Andre til og med Femte Mosebok. Ifølge de religiøse mytene var Moses sønn av Amram og hans kone Jochebed og oldesønn av Levi. Han hadde to eldre søsken, søsteren Mirjam og broren Aron.

Moses regnes som en av de viktigste personene i de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam.

Pesach

For informasjon om den kristne høytiden, se påske.

Pesach (hebraisk: פֶּסַח, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen. Ordet pesach betyr «å gå forbi» og henviser til at Gud «gikk forbi» husene til israelittene i Egypt da han drepte alle de førstefødte til egypterne.Jødene feirer pesach som en minnefest over deres frigjøring av Gud fra slaveriet i Egypt og deres frihet som en nasjon under lederskapet til Moses. Pesach markerer fortellingen i Andre Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) hvor israelittene ble frigjort fra egyptisk slaveri. I henhold til standard bibelsk kronologi skal denne hendelsen ha skjedd en gang rundt 1300 f.Kr. I henhold til fortellingen hadde kvinnene som lagde brød til flukten ikke tid til å la brødet heve.

Prinsen av Egypt

Prinsen av Egypt (originaltittel: The Prince of Egypt) er en amerikansk animert musikalfilm fra 1998, og den første tradisjonelt animerte filmen produsert og utgitt av DreamWorks Animation. Filmen er en tilpasning av andre mosebok og følger livet til Moses fra å være prins i Egypt til å lede Israels barn ut av Egypt. Filmen ble regissert av Brenda Chapman, Simon Wells og Steve Hickner. Sangene i filmen er skrevet av Stephen Schwartz og filmmusikken er komponert av Hans Zimmer. Blant de engelske stemmene var en rekke kjente Hollywood-skuespillere, mens profesjonelle sangere erstattet delen hvor de synger. Unntakene var Michelle Pfeiffer, Ralph Fiennes, Ofra Haza, Steve Martin, og Martin Short, som sang sine egne stemmer. Blant de norske stemmen var Håvard Bakke, Svein Tindberg, Harald Mæle (Aron), Guri Schanke (Miriam) og Benedicte Adrian (Tzipporah).

Filmen ble nominert til Oscar for beste musikk for en musikal eller komedie og vant Oscar for beste sang under Den 71. Oscar-utdelingen for «When You Believe». Pop-versjonen av sangen ble fremført under utdelingen av Whitney Houston og Mariah Carey. Sangen ble også nominert til beste sang (i en film) under Golden Globe-utdelingen i 1999.

Rødehavet

Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia. Rødehavet er 2 250 km langt og på sitt bredeste 350 km. På det dypeste er det 3 040 m, og gjennomsnittsdybden er cirka 560 meter. Det har en flate på rundt 438 000 km².

I nord danner Rødehavet to store bukter, Suezbukten i vest og Akababukten i øst, og mellom dem ligger Sinaihalvøya som grenser mot havet. Det er også omfattende grunne områder, kjent for sitt rike maritime liv og korallrev med mange forskjellige, fargerike fisker og dyreliv. Det finnes over 1 200 forskjellige arter av fisk i Rødehavet. Det er tilholdssted for over 1 000 arter virvelløse dyr og over 200 arter myke og harde koraller. Det er verdens mest nordlige tropiske hav. Temperaturen på overflaten av Rødehavet kan komme opp i over 30° C.

Rødehavet er en bruddsone mellom to plater i jordskorpen som utvider seg med ca. 1 cm pr. år. Havet har forbindelse til Indiahavet gjennom Bab el-Mandeb-stredet. På grunn av den store fordampningen som kan kom opp i over 200 cm hvert år, har Rødehavet en meget høyt innhold av salt. Etter åpningen av Suezkanalen ble Rødehavet en viktig samferdselsvei for både handelsskip og andre båter. Rødehavet har kyst mot Somalia, Djibouti, Eritrea, Sudan og Egypt i vest, og Jemen, Saudi-Arabia, Jordan og Israel i øst.

Tredje Mosebok

Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: ויקרא – Wayyiqrâ, «Og [Herren] ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente. På latin kalles Leviticus fordi den omhandler skillet mellom prestestanden som nedstammer fra Aron og de andre, levittene.

De fleste av kapitlene (Tredje Mosebok 1–7, 11–27) består av Guds taler til Moses som han er beordret til å gjenta for israelittene. Det skjer innenfor fortellingen av Andre Mosebok om israelittenes utferd fra Egypt (Exodus) etter at de har forlatt det egyptiske rike og nådd Sinaifjellet (Andre Mosebok 19:1). Andre Mosebok forteller hvordan Moses ledet israelittene i å bygge Tabernakelet (Andre Mosebok 35–40), basert på Guds instruksjoner (Andre Mosebok 25–31) Deretter, i Tredje Mosebok, forteller Gud israelittene og deres prester hvordan å gjøre ofringer i Tabernakelet og hvordan å oppføre seg mens de har slått leir rundt teltet med helligdommene (Andre Mosebok 40:17). og israelittenes vandring bort fra Sinai (Fjerde Mosebok 1:1, 10:11).

Utferden fra Egypt

Utferden fra Egypt, på latin Exodus, fra gresk Exodos (έξοδος), hebraisk יציאת מצרים, Yetsi'at Mitzrayim, er en beretning i Andre Mosebok (Eksodus) kapittel 1-18 i den hebraiske Bibel (Tanakh), om hvordan israelittene ble befridd fra sitt fangenskap i Egypt. Fortellingen fortsetter i Fjerde og Femte Mosebok (hebr. במדבר, Bamidbar og דְּבָרִים, Devarim).

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.