Alfred Rosenberg

Alfred Rosenberg (født 31. desember 1892jul./ 12. januar 1893greg. i Tallinn i Estland - da del av Russland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett på som en ledende ideolog i det tredje riket og ble på grunn av dette dømt til døden og henrettet i Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig.

Alfred Rosenberg
Bundesarchiv Bild 183-1985-0723-500, Alfred Rosenberg
Født12. januar 1893[1][2][3][4]
Tallinn[5][6]
Død16. oktober 1946[1][2][3][4] (53 år)
Nürnberg[7][6]
Utdannet ved Det tekniske universitetet i Riga, Bauman Moscow State Technical University
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Journalist, arkitekt, politiker, skribent, filosof, lærer, administrator
Parti Det tyske Arbeiderparti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland
Medlem av Thuleselskapet, Kampfbund für deutsche Kultur
Utmerkelser Krigsfortjenestekorset, Blodordenen, NSDAPs partimerke i gull, honorary citizen of Lübeck (–1946)
Signatur
Alfred Rosenbergs signatur

Tidlig karriere

Rosenberg ble født Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger, og Rosenbergfamilien var av estisk opprinnelse.[8] Alfred Rosenberg selv snakket bare dårlig tysk ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff.

I det daværende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeniør ved Universitetet i Moskva.

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 støttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, først til Paris, og deretter emigrerte han til München i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske, russiske emigrantkretser og sluttet seg også til det tysknasjonale, hemmelige selskap «Thule-Gesellschaft».

I 1919 ble Rosenberg kjent med den «völkische» forfatteren Dietrich Eckart og begynte å skrive for hans tidsskrift «Auf gut Deutsch». Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.

I Tyskland gikk han januar 1919 inn i NSDAP, der han var blant de første medlemmene. Hitler blev først medlem av NSDAP i oktober 1919. I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «ølkjellerkuppet» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen Völkischer Beobachter. I 1923 utgav han dessuten Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte, russiske falskneri Sions vises protokoller.

Raseteorier

Alfred Jodl, Hans Frank, Alfred Rosenberg
General Alfred Jodl, generalguvernør Hans Frank og Alfred Rosenberg under Nürnbergprosessen i 1946.

I 1930 publiserte Rosenberg boken Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (Det tyvende århundres myte). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. I denne boken skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse.

Boken ble ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nazistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum). Det vil si bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.

Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den "Mythus des 20. Jahrhundert". Også denne boken satte Vatikanet på «index».

Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig

Etter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.

Rosenberg planla å opprette fire Reichskommissariaten: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om Lebensraum.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Alfred Rosenberg, biography/Alfred-Rosenberg
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12057356m
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Alfred Rosenberg, 94cb45b3fc824a40a76929743395a940
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Розенберг Альфред, 28. sep. 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ Jüri Remmelgas. Kolm kuuske. Tallinn 2004, s. 50

Eksterne lenker

Portal: Andre verdenskrig

12. januar

12. januar er den tolvte dagen i året. Det er 353 dager igjen av året (354 i skuddår).

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. Det etterfulgte 1945 og ble etterfulgt av 1947.

Albert Grünwedel

Albert Grünwedel (født 31. juli 1856 i München i Tyskland, død 28. oktober 1935 i Lenggries) var en tysk indolog, sinolog, tibetolog, arkeolog og oppdagelsesreisende. Hans forskningsfelt var Sentral-Asia. Han var en av de første lingvister som utforsket det tibetanske språket lepcha.

Grünwedel studerte asiatiske språk, blant annet avestisk, og oppnådde doktorgraden ved Universitetet i München i 1883. Han ble snart underdirektør for de etnografiske samlinger i Museum für Asiatische Kunst i Berlin.

Grünwedel publiserte mange forskningsresultater om buddhistisk kunst, sentralasiatisk arkeologi og språk i Himalaya. To særlig viktige verker var hans Buddhistische Kunst in Indien (1893) og Mythologie des Buddhismus in Tibet und der Mongolei (1900)

I 1899 ble Grünwedel på en russisk arkeologisk forskningsreise ledet av Wilhelm Radloff til den kinesiske provins Sinkiang. I 1902–1903 ledet Grünwedel sin første egne ekspedisjon til byen Turpan i samme provins. Mellom 1905 og 1907 forestod han en neste ekspedisjon til Turpan.

Han gikk i pensjon i 1921, og i 1923 bosatte han seg i Bad Tölz, der han forfattet enda en rekke vitenskapelige studier. I de senere verkene fikk han imidlertid problemer med å skjelne mellom vitenskapelige funn, spekulasjoner og egne påfunn. Han hevdet for eksempel å ha løst det etruskiske problem. Også disse senere verkene vant endel innflytelse. Grünwedels spekulasjoner om en angivelig etruskisk satanskult ble for eksempel overtatt av Alfred Rosenberg i hans bok Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (München 1930).

Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts

Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts, (Det tyvende århundres myte), er en bok av den nasjonalsosialistiske raseideologen Alfred Rosenberg. Den ble første gang gitt ut i 1930, og kom senere i en rekke opplag.

Boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. I boken skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse. Rosenberg, som i boken er influert av Mester Eckhart, Houston Stewart Chamberlain og har flere avhandlinger om den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen, tar i boken til orde for en aktiv rasepolitikk og Tysklands rett i «livsrom» Lebensraum. Rosenberg utreder livssynsspørsmål, og det går fram at han mener at Gud skapte menneskelige raser og at hver av disse besitter en kollektiv rasemessig sjel.

Boken ble ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nasjonalsosialistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index librorum prohibitorum), dvs. bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.

Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den 'Mythus des 20. Jahrhundert'. Også denne boken satte Vatikanet på «index».

Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg

Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg, ERR, var en tysk nazistisk spesialstyrke som ble grunnlagt den 17. juli 1940. Den hadde til oppgave å plyndre de av nazityskland okkuperte områder for bl.a. kunstskatter og verdifull litteratur. Høyeste ansvarlige var Alfred Rosenberg. Han ledet organisasjonen i kraft av å styre NSDAPS utenrikspolitiske amt; Außenpolitischen Amt der NSDAP (APA).

Filosofiåret 1893

Filosofiåret 1893 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1893.

Kampfbund für deutsche Kultur

Kampfbund für deutsche Kultur (KfdK), som i sin grunnleggelsesfase het Nationalsozialistische Gesellschaft für deutsche Kultur (NGDK), var en «»völkisch»-sinnet og antisemittisk innrettet og politisk aktivforening i Tyskland under Weimarrepublikken og den første del av den nasjonalsosialistiske tid. Foreningen hadde sitt sete i München. Den ble grunnlagt i 1928 av NS' sjefsideolog Alfred Rosenberg og ble ledet av ham til den ble oppløst i 1934.

Foreningens formål var arbeide for at dens hjertesaker skulle få gjennomslag i kulturlivet i Tyskland, ikke minst innen nazistpartiet.

Kampfbund für deutsche Kultur publiserte meddelelsesbladet Mitteilung des Kampfbundes für deutsche Kultur fra 1929 til 1931. Under overskriften «Tidens tegn» oppførte den sine fiender: Erich Kästner, Kurt Tucholsky, Thomas Mann, Bertolt Brecht, Walter Mehring og Berlin-instituttet for seksualforskning. Senere var de hyppigst nevnte Paul Klee, Kandinsky, Kurt Schwitters, Bauhaus-bevegelsen, Emil Nolde, Karl Hofter, Max Beckmann og Georg Grosz. Bøker av Ernst Toller, Arnold Zweig, Jakob Wassermann, Lion Feuchtwanger, Arnolt Bronnen, Leonhard Frank, Emil Ludwig og Alfred Neumann ble avferdiget som ikke skikkelig germanske. I 1930 ledet kampforbundet en kampanje mot Ernst Barlach og Käthe Kollwitz' slik omtalte «hat-kunst» (Hetzkunst).

I 1934 ble foreningen oppløst og likesom riksforbundet «Deutsche Bühne» sammenfattet til den nasjonalsosialistiske kulturorganisasjon («NS-Kulturgemeinde»). Samtidig var oppløsningsprosessen å se i sammenheng med opprettelsen av «Dienststelle Rosenberg» (DRbg), det senere «Amt Rosenberg» (ARo).

Karo Espeseth

Alma Karoline «Karo» Espeseth, senere Alma Karoline Von Mende (født 1903, død 1991) var en norsk forfatterinne. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge. Hun var gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende (1904–1963) og mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).

Karo Espeseth kom fra Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris. I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose. Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som har opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet nærmest som et prosadikt. Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den med full rett kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme.Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skutten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mener at «boken er ikke dristig, men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»

Senere ble Espeseth medlem av Nasjonal Samling, og hun ble gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende, som hadde tilknytning til den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.I 1983 utga Espeseth sin andre bok, Livet gikk videre. Sår som ennu blør ble gjenutgitt i 1995.

Madagaskarplanen

Madagaskarplanen var en plan, ført i pennen av Franz Rademacher ved Auswärtiges Amt, som gikk ut på Europas jøder skulle deporteres til den daværende franske kolonien Madagaskar. På slutten av 1930-tallet delte flere nazister ideen om å gjennomføre en deportasjon, blant annet Julius Streicher, Hermann Göring, Alfred Rosenberg, Hans Frank, Joachim von Ribbentrop og Hjalmar Schacht. Det ser ut som planen ble oppgitt, eller utsatt, omkring 1941, da invasjonen av Sovjetunionen ble regimets fokus.

Nationalsocialisten

Nationalsocialisten var Svenska Nationalsocialistiska Frihetsförbundets offisielle presseorgan og ble grunnlagt samtidig med partiet i Älvdalen 12. august 1924.Birger Furugård var bladets ansvarlige utgiver og redaksjonens adresse var hjemmeadressen hans i Molkom. Sigurd Furugård var redaktør og Filip Andersson redaksjonssekretær. Tidsslriftet kom til og begynne med ut en gang i uken og blant skribentene var Alfred Rosenberg.

Etter et opphold i utgivelsen utkom bladet fra høsten 1925 som presseorgan for Furugårds nye parti, Svenska Nationalsocialistiska Bonde- och Arbetarepartiet.

Reichskommissariat Don-Wolga

Reichskommissariat Don-Wolga var en tiltenkt sivil okkupasjonsforvaltning Tyskland hadde planer om å opprette i Don-Volga regionen under andre verdenskrig. Et annet navn på område som ble brukt var Dongebiet (Don-territoriet). Grensene skulle strekke seg fra Azovhavet og opp til Tysk-Volga SSR. Det var planlagt at hovedstaden skulle være Rostov-na-Donu. Den nasjonalsosialistiske ideologen Alfred Rosenberg utpekte ministerpresidenten av Fristaten Braunschweig, Dietrich Klagges, som rikskommissær.Fem okkupasjonsforvaltninger i øst var den opprinnelige planen, men i mai 1941 ble planen redusert til fire administrative enheter. Etter forslag fra Rosenberg aksepterte Adolf Hitler at Don-Wolga skulle deles mellom forvaltningsorganene Reichskommissariat Ukraina og Reichskommissariat Kaukasus.

Reichskommissariat Ostland

Reichskommissariat Ostland (RKO) var den sivile okkupasjonsforvaltningen i det tyskokkuperte Baltikum, datidens nordøstlige deler av Polen og det vestlige Hviterussisk SSR under andre verdenskrig. I starten var forvaltningen kjent under navnet Reichskommissariat Baltenland. Den politiske organiseringen av rikskommissariatet var underlagt det sivile forvaltningsorganet Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete som var ledet av den nasjonalsosialistiske ideologen Alfred Rosenberg. Rikskommissariatets hovedoppgaver fulgte rammeverket til Generalplan Ost og inkluderte utryddelsen av jøder og legge til rette for etnisk tyske nybyggere sammen med germanisering av lokalbefolkningen.Gjennom bruken av Einsatzgruppen A og B ble over en million jøder drept i Reichskommissariat Ostland. I 1943 og 1944 inntok gradvis Den røde armé territoriet som rikskommissæriatet hadde administrativt ansvar over. Stryker fra Wehrmacht holdt ut i Kurland helt til krigens slutt i Europa. Som følge av det tyske nederlaget i 1945 ble rikskommissariatet nedlagt.

Ostland må ikke forveksles med Ober Ost som hadde en lignende administrativ myndighet over de erobrede baltiske landene av det tyske keiserriket under første verdenskrig.

Reichskommissariat Turkestan

Reichskommissariat Turkestan (forkortet RKT) var en tiltenkt sivil okkupasjonsforvaltning Tyskland hadde planer om å opprette i Turkestan under andre verdenskrig. Den sovjetiske historikeren Lev Bezymenski hevdet at Panturkestan, Großturkestan og Mohammed-Reich ble vurdert som navn på territoriet.Forslaget om å opprette et Reichskomissariat i regionen ble fremsatt av Alfred Rosenberg, men det ble midlertidig nedstemt av Adolf Hitler på grunn av at han mente at målet burde være avgrenset til Europa inntil videre.

Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete

Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete (RMfdbO, norsk: «riksministeriet for de besatte østområdene») var det tyske øverste sivile forvaltningsorganet for okkuperte områder i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Det ble opprettet av Adolf Hitler i juli 1941, og ble ledet av nazipartiets sjefsideolog Alfred Rosenberg.Under Rosenbergs ledelse begynte riksministeriet avkollektiviseringen av det sovjetiske landbruket. Rosenbergs idé var å fremstille tyskerne som «frigjørere» i den sovjetskeptiske delen av befolkningen. Rosenberg ønsket å føre en myk politikk i øst og hadde samtidig en stor del av det overordnete ansvaret for de omfattende ugjerningene begått av okkupasjonsmakten. Rosenbergs tilnærming ble vanskeliggjort blant annet av Erich Kochs utnevnelse til rikskommissær i Ukraina. Kochs brutale politikk førte til at de som i utgangspunktet var vennlige til nyordningen ble drevet over på Sovjetunionens side igjen.Rosenberg hadde planlagt fire rikskommissariater i de okkuperte områdene: Ostland (Baltikum), Ukraina, Moskva og Kaukasus. De to sistnevnte eksisterte kun på papiret da områdene aldri var under tysk kontroll, mens de to førstnevnte kun hadde kort levetid ettersom Sovjetunionen gjenerobret områdene over de neste to årene.

Rikspartidag Stor-Tyskland

Rikspartidagene i 1938 ble gjennomført i Nürnberg 5. – 12. september. Dette var de siste rikspartidagene, det tyske nazistpartiet NSDAPs årlige massemønstringer i Nürnberg, som ble gjennomført i det nazistiske Tyskland. Rikspartidagene i 1938 fikk navnet Rikspartidag Stor-Tyskland (Reichsparteitag Großdeutschland) etter annekteringen (Anschluss) av Østerrike 10. mars samme året.

Rikspartidag for frihet

Rikspartidag for Frihet var det tyske nazistpartiet NSDAPs 7. rikspartidag. Den ble avholdt fra 10. til 16. september 1935 i Nürnberg. Partistevnet er best kjent for raselovene som fratok jøder og andre ikke-germanere fulle borgerrettigheter i det tyske riket. Lovene, som ble forkynt under Riksdagsmøtet og la det juridiske grunnlaget for holocaust og den etniske rensningen i det nazistiske Tyskland, sto sentralt i Nürnberg-prosessen, de alliertes rettsoppgjør etter den andre verdenskrig.

Rikspartidagene i 1927

De 3. rikspartidagene for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) ble gjennomført i Nürnberg 19. – 21. august 1927. Det var det første året partidagene ble gjennomført i Nürnberg, som fra 1933 fikk status som offisiell by for Rikspartidagene.

Møtet startet fredag 19. august hvor deltakerne ankom Nürnberg og ble tatt imot av den lokale lederen av NSDAP i Franken, Julius Streicher. Fra den offisielle boken fra arrangementet fremgår det at deltakerne kom fra alle deler av ”Stor-Tyskland”, dvs. at man også hadde deltakelse fra de områder og land som nazistene mente var ”stjålet” fra Tyskland etter 1. verdenskrig og som senere skulle bli okkupert av den tyske hær under Nazi-regimet.

Fredag kl. 16.00 ble det avholdt en rekke møter i Kulturforeningshuset (Kulturvereinshaus) som var senteret for rikspartidagene i 1927. En rekke av Gauleiterne og partiets medlemmer av Riksdagen holdt taler.

Lørdags ettermiddag var det fakkeltog i Nürnberg sentrum. 15 – 20 000 deltok i toget ifølge den offisielle boken fra arrangementet.

Søndag morgen samlet man seg på Luitpold-arenaen. Her ble 12 nye bannere tatt i ed av Adolf Hitler. 40 000 mennesker skal ha deltatt.

Deretter marsjerte man tilbake til Nürnberg sentrum

Avslutningsseremoniell ble holdt sent søndag ettermiddag. Følgende talte: Riksdagsmedlemmene Dr. Frick og Dr. Buttmann og Bystyremedlem rapporterte om partiets parlamentariske virksomhet. Partimedlemmene Grev Ernst Reventlow, Gottfried Feder, Dr. Dinter og Joseph Goebbels diskuterte tysk utenrikspolitikk, den generelle korrupsjonen innen politikk og næringsliv, rasespørsmål og nasjonalsosialistisk propaganda.

Alfred Rosenberg talte om den internasjonale verdensorden.

Adolf Hitler avsluttet kongressen og snakket i sin tale om Tysklands behov for å utvide sine grenser og tysklands rolle i verden etter den første verdenskrig.

Völkischer Beobachter

Völkischer Beobachter var avisen til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) fra 1920 til 1945. Først var den en ukeavis, men ble dagsavis fra 8. februar 1923.

Denne avisen, som betegnet seg som «Kampblad for Stortysklands nasjonalsosialistiske bevegelse» (Kampfblatt der nationalsozialistischen Bewegung Großdeutschlands) hadde sin forløper i Münchner Beobachter, som ble kjøpt i 1918 av Thuleselskapet og gitt det nye navnet Völkischer Beobachter i 1919. NSDAP kjøpte den i 1920 etter initiativ fra Dietrich Eckart, som ble avisens første redaktør. Avisen ble utgitt på Eher Verlag som var eid av Rudolf von Sebottendorf.

Til å begynne med var opplaget på 8 000, men høsten 1923 økte det til 25 000. Det året ble så Alfred Rosenberg redaktør. Da NSDAP ble forbudt etter ølkjellerkuppet den 9. november 1923, måtte også Völkischer Beobachter innstille. Men da partiet på nytt ble tillatt den 26. februar 1925, kom også avisen i gang igjen. Opplaget steg etter nazibevegelsens gjennombrudd. I 1931 var opplaget på over 120 000, og i 1944 var det på 1,7 millioner eksemplarer.

Det siste nummeret av Völkischer Beobachter kom ut i slutten av april 1945, noen få dager før Tysklands kapitulasjon under annen verdenskrig.

Einsatzgruppen murder Jews in Ivanhorod, Ukraine, 1942

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.