Alexander Mach

Alexander Mach (født 11. oktober 1902 i Slovenský Meder (dagens Palárikovo), død 15. oktober 1980 i Bratislava) var en slovakisk nasjonalistisk politiker. Mach tilhørte den høyreekstreme fløyen av slovakisk nasjonalisme og var kjent for sin sterke støtte til nasjonalsosialismen og Tyskland.

Alexander Mach
Alexander Mach Slovakia11
Født11. oktober 1902
Palárikovo
Død15. oktober 1980 (78 år)
Bratislava
Gravlagt Slávičie údolie
Beskjeftigelse Journalist, skribent, politiker
Parti Slovenská ľudová strana
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, First Czechoslovak Republic, Second Czechoslovak Republic, Republikken Slovakia, Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk
Hlinkagarden

Hlinkagarden (slovakisk: Hlinkova garda) var det fascistiske og nasjonalistiske slovakiske folkepartis milits, aktivt fra 1938 til 1945. Garden var uppkalt etter den allerede avdøde Andrej Hlinka, katolsk prest og politiker. Hlinkagarden nøret en fanatisk antisemittisme og deltok i deportasjonene av jøder fra Slovakia til Auschwitz-Birkenau i 1942.

Holocaust

Artikkelen handler om forsøket på å utrydde jødene under andre verdenskrig. For grunnbetydningen, se brennoffer. For den amerikanske miniserien fra 1978, se Holocaust (TV-serie). For filmen av samme navn av Claude Lanzmann, se Shoah (film)Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder.

Da nazistene kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, begynte undertrykkelsen av jødene etter kort tid, dels som lov med det mål å utelukke jødene fra samfunnslivet og undergrave dem økonomisk, dels som kampanjer med propaganda, trakassering og vold. Målet var blant annet å presse jødene til å utvandre. Med okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom 2 millioner polske jøder under tysk herredømme. I Polen ble jødene stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene i Polen ble brukt som slavearbeidere.Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Den systematiske utryddelsen fortsatte i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, særlig Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Belzec, Kulmhof og Majdanek. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Hviterussland, Ukraina, Litauen og Latvia. Disse område ble også hardt rammet av undertrykkelsen under Stalin. Holocaust kulminerte med drap på de ungarske jødene i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen.

Massedrapene bak østfronten ble påvist av britisk etterretning et par måneder etter at det begynte sommeren 1941. Utryddelsesleirene ble kjent gjennom etterretningsrapporter fra Polen i 1942. I løpet av 1942 var det allment kjent at Holocaust pågikk.

Det er fortsatt uklart i hvilken grad det var en stor, systematisk plan i utgangspunktet eller om holocaust vokste frem og eskalerte på bakgrunn av enkelthendelser. Massedrapene på jøder, sovjetiske krigsfanger og andre ble gjennomført særlig av SS, tysk politi og Wehrmacht og til dels av politi eller milits i okkuperte områder. Motivasjonen hos de tusenvis som utførte drapene debatteres og studeres stadig. Anslagsvis 200 000 personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av Holocaust.

Holocaust i Slovakia

Holocaust i Slovakia var utryddelsen av jøder i Republikken Slovakia under andre verdenskrig. Fra mars til oktober 1942 ble 57 628 (to tredjedeler av landets omkring 90 000) jøder deportert til tilintetgjørelsesleirer (særlig Majdanek, Auschwitz og Sobibór) i Generalguvernementet i det okkuperte Polen. Omkring 300 av disse overlevde. Blant de overlevende var Rudolf Vrba som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Omkring 6000 flyktet over grensen til Ungarn. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso og Vojtech Tuka. Det er unikt for Slovakia at regimet på egen hånd stanset deportasjonen og ikke etterkom press fra Tyskland om videre deportasjoner. Da tyske styrker tok kontroll over landet høsten 1944 ble ytterligere 13 000 deportert, om lag halvparten av disse overlevde. Det totale tallet på drepte kan være så høyt som 71 000. Pressac oppgir at 27 000 av de jødiske slovakene ble deportert til Auschwitz. Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75–80 % av alle dødsofre under andre verdenskrig. Jøder fra Slovakia var blant de første som ble myrdet i Auschwitz og Majdanek.Republikken Slovakia var det første landet som i stor skala sendte sine egne innbyggere til dødsleirene. I Slovakia ble ikke jødene samlet i ghettoer som i Polen og de baltiske landene. Holocaust artet seg derfor mer som i de okkuperte landene i Vest-Europa. Republikken Slovakia var det eneste landet som betalte Tyskland for å ta i mot de deporterte jødene. De aller fleste overlevende utvandret de første etterkrigsårene.

De tsjekkoslovakiske områdene som Ungarn erobret eller annekterte 1938–1939 ble utsatt for holocaust i Ungarn. Medregnet det sørlige Slovakia annektert av Ungarn i 1938 var det samlede antall drepte om lag 110 000 av i alt 135 737 jøder som bodde i denne delen av Tsjekkoslovakia før krigen. I Karpato-Ruthenia erobret av Ungarn i 1939 ble 80 000 jødiske innbyggere drept. Over 400 000 jøder fra Ungarn (inkludert annekterte områder) ble i løpet av et par måneder i 1944 sendt med tog gjennom Slovakia til Auschwitz.

Jahn Otto Johansen oppgir at de fleste sigøynere forlot landet før deportasjonene begynte, og at 6490 av de gjenværende ble deportert til Auschwitz hvorav 500 overlevde. Sniegon oppgir at 5500 tsjekkiske og 2000 slovakiske sigøynere ble drept. Columbia guide to the Holocaust oppgir at 500 sigøynere ble drept.

Jozef Tiso

Jozef Tiso (født 13. oktober 1887 i Bytča i Østerrike-Ungarn, henrettet 18. april 1947 i Bratislava i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk prest og politiker. Han var leder for den tyskkontrollerte slovakiske marionettestaten under andre verdenskrig. Etter krigen ble Tiso dømt for krigsforbrytelser og hengt.

Odilo Globocnik

Odilo Lotario (Lothar Ludovicus) Globocnik også skrevet Globočnik, kallenavn «Globus» (født 21. april 1904 i Trieste i Küstenland, Østerrike-Ungarn, død ved selvmord 31. mai 1945 i Paternion i Villach-Land i Kärnten, Østerrike) var en østerriksk nazistisk politiker og SS-offiser (Brigadeführer, tilsvarende brigader). Globocnik var den sentrale personen ved gjennomføring av holocaust i Lublin-distriktet i det okkuperte Polen der omkring 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig jøder, ble drept i anlegg spesielt laget for dette formålet.Globocnik var fanatisk antisemittisk og ble ansett som en initiativrik, energisk, inkompetent bølle som jevnlig ignorerte regler og avtaler og som var besatt av å gjennomføre sitt oppdrag. Globocnik har blitt beskrevet som den mest frastøtende personen i den mest frastøtende organisasjonen som er kjent.Før krigen arbeidet han dels som murer og arbeidsformann på byggeplasser.

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Vojtech Tuka

Vojtech Tuka også omtalt som Bela Tuka (født 4. juli 1880 i Piarg, død 20. august 1946 i Bratislava) var en slovakisk promovert jurist og politiker. Tuka satt fengslet for landsforræderi 1929-1937. Han mistet sin stilling som professor i juss ved Universitetet i Bratislava. Tukas lojalitet til Tsjekkoslovakia var stadig et tema. Han snakket slovakisk med ungarsk tonefall. Tuka hadde bakgrunn fra jesuittene og ivret for katolisismen, han ønsket å styrke den katolske kirkes innflytelse. I 1920-årene beundret Tuka den italienske fascismen.Fra 26. oktober 1939 til 1944 var han statsminister og utenriksminister i Republikken Slovakia. Tuka overtok som statsminister da Jozef Tiso ble president, de to var rivaler. Tukas støttespillere var særlig i Hlinkagarden, mens Tiso hadde bredere folkelig støtte. Tuka beundret Hitler og ville i Slovakia forene tysk nasjonalsosialisme med romersk katolisisme.Tuka, som var en frontfigur i det slovakiske folkepartis radikale fløy, ivret for å deportere de slovakiske jøder til Nazitysklands Generalguvernementet. Heinrich Himmler hadde sammen med Joachim von Ribbentrop 20. oktober 1941 et møte med Jozef Tiso, Tuka og Alexander Mach. De slovakiske lederne fikk der tilbud om å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i Generalguvernementet. Dette forslaget ble svært godt mottatt i den slovakiske delegasjonen. Fra mars 1942 ble over 50 000 jøder deportert og slovakiske myndigheter betalte 500 mark per person til Tyskland til dekning av transportkostnadene. Det gikk rykter i Slovakia om at de deporterte ikke kom levende tilbake og deportasjonene ble upopulære i befolkningen.Høsten 1944 brøt det ut opprør i Slovakia og Tuka trakk seg som regjeringssjef. Etter andre verdenskrig ble han henrettet (hengt) 21. august 1946 som landsforræder etter en kort rettssak i august 1946. Sarpsborg Arbeiderblad meldte at han ble hengt 20. august etter at dommen falt 14. august. Tuka var trolig klar over at jødene ble sendt til Polen for bli drept, ikke for å arbeide.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.